Slik påvirker Støre-regjeringens budsjettforslag arbeidsgivere

Den 8. november 2021 fremla Støre-regjeringen sitt budsjettforslag for 2022. Forslaget inneholder blant annet endringer og forlengelser av midlertidige tiltak som i ulik grad vil påvirke norske arbeidsgivere.

1 Arbeidsgiverperioden ved permittering økes

Regjeringen har foreslått å øke arbeidsgiverperioden ved permittering fra ti til femten dager. Endringen vil føre til at arbeidsgiverperioden er tilbake på samme nivå som før covid-19 pandemien.

Siden mars 2020 har lengden på arbeidsgiverperioden ved permittering blitt endret flere ganger for å imøtegå den utfordrende situasjonen som oppstod i arbeidsmarkedet da Norge stengte ned. I mars 2020 ble arbeidsgiverperioden nedjustert til to dager, før den i september 2020 ble økt til ti dager. Regjeringen har nå altså foreslått at arbeidsgiverperioden skal tilbake på nivået den var før pandemien fra 1. mars 2022, altså femten dager.    

Årsaken til at arbeidsgiverperioden økes er at det er høy aktivitet i norsk økonomi samtidig som den registrerte arbeidsledigheten er nedadgående. I tillegg er det flere bedrifter som har rapportert at de sliter med å rekruttere arbeidskraft. Regjeringen melder at utsiktene i arbeidsmarkedet for 2022 er gode, noe som tilsier at behovet for permitteringer er avtagende.

2 Videreføring av retten til omsorgspenger og sykepenger ved covid-19 eller mistanke om covid-19

I oktober 2021 forlenget regjeringen arbeidstakeres rett til sykepenger ved fravær på grunn av covid-19, eller mistanke om covid-19, fram til 31. desember 2021. Det samme gjaldt for retten til omsorgspenger for foreldre som har barn i karantene, eller som har barn hjemme fordi barnehage eller skole er helt eller delvis stengt på grunn av covid-19. I regjeringens budsjettsforslag er tiltakene foreslått forlenget til 30. juni 2022.

Regjeringen begrunner forlengelsen av tiltakene med at selv om hverdagen i hovedsak er normalisert, vil det være fare for smittespredning av covid-19 i lang tid fremover. Regjeringen mener at tiltakene vil være egnet til å bidra til at smittevernanbefalingene blir etterlevd.  

Tiltaket som gjelder sykepenger vil, ifølge regjeringen, ikke føre til merutgifter for folketrygden fordi  covid-19 relatert sykdom i hovedsak utarter i løpet av en periode mindre enn sytten dager. Ved sykefravær løper arbeidsgiverperioden de første seksten dagene, noe som gjør at tiltaket kan føre til økte utgifter for arbeidsgivere.

3 Økt bevilgning til Arbeidstilsynet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

Arbeidstilsynet har tidligere uttalt at det, etter pandemien, er en risiko for en økning i useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet. I regjeringens budsjettforslag er det tydelig at arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet fortsatt står høyt på agendaen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 20 millioner kroner for å styrke tilsynets kapasitet til blant annet veiledning, tilsyn og kontroll rettet mot useriøsitet og sosial dumping.

Den økte bevilgningen er et av flere tiltak som er gjennomført den siste tiden. Tidligere i år vedtok Stortinget nye straffebestemmelser som skal gjøre det lettere å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Bestemmelsene, som trer i kraft 1. januar 2022, gjør det mulig å straffe arbeidsgivere som utilbørlig eller forsettlig ikke overholder plikten til å yte lønn, feriepenger, overtidstillegg mv. som arbeidstakeren har krav på etter avtale, lov eller forskrift (såkalt lønnstyveri). Strafferammen for grove tilfeller av lønnstyveri er seks års fengsel. Du kan lese mer om lovendringer for å bekjempe arbeidslivskriminalitet her.