Skadet foten på hjemmekontor – får ikke yrkesskadedekning
Høyesterett har i en fersk avgjørelse (HR-2024-1571-A) konkludert med at skader som skjer i pauser på hjemmekontor, ikke er omfattet av yrkesskadedekningen. Fordi legen som skadet seg i en pause var hjemme og ikke på arbeidsstedet da hun skadet seg, konkluderte Høyesterett med at skaden ikke omfattes av folketrygdens yrkesskadedekning.
Dommen kan få stor betydning for arbeidstakere som ukentlig arbeider på hjemmekontor, og som skader seg i pause.
Folketrygdloven § 13-6 annet ledd sier at yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens den ansatte er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Begrunnelsen til Høyesterett er at ordlyden ikke gir grunnlag for en utvidende tolkning til også å omfatte pauser på hjemmekontor, selv om rettspraksis gir grunnlag for dekning ved skader i pauser på jobb ved arbeidsstedet.
Ulykken i den aktuelle saken skjedde mens legen i spesialisering ved Oslo universitetssykehus var på helgevakt som primærvakt. Disse vaktene arbeider både hjemmefra og på akuttenheten. Det er et krav at vakten er tilgjengelig på telefon og skal kunne rykke ut på jobb på 30 minutter. Søndag 29. juli hadde legen en arbeidsøkt hjemme. Deretter tok hun en matpause før hun reiste inn til enheten for å arbeide videre. Under matpausen gikk hun ut i hagen for å spise, og falt ned en ujevnhet i bakken. Legen fikk varige skader i foten.
Høyesteretts dom er avsagt med dissens (3-2). Selv om pauser er omfattet mens arbeidstaker er på jobb på arbeidsstedet, mener Høyesteretts flertall at det samme ikke kan gjelde for hjemmekontor. Flertallet sier i sin begrunnelse blant annet at:
«I hjemmet mangler dessuten den tidsmessige oppsplittingen mellom arbeidsliv og privatliv som andre arbeidssteder tilrettelegger for, ved at man kommer til arbeidstedet og går derfra. Private sysler og arbeidsoppgaver kan derfor i større grad komme til å bli utført om hverandre i hjemmet. Disse særtrekkene tilsier at den bedømmelsen som gjøres av skader som oppstår i pauser på det ordinære arbeidsstedet eller på et annet sted arbeidsgiveren har tilvist, ikke uten videre kan overføres til skader som oppstår i pauser i hjemmet, selv om arbeidsstedet anses midlertidig flyttet dit.»
Mindretallet mener at yrkesskadedekningen også må gjelde for matpauser på hjemmekontor, en arbeidsform som nå er utbredt. Mindretallet mener at legen var «i arbeid» og at rettspraksis gir grunnlag for å omfatte «en del av dagliglivets risikomomenter, typisk skader oppstått i hvilepauser».
Dommen kan trolig leses som et utslag av at reglene om yrkesskadedekning ikke er helt oppdatert og tilpasset realiteten for mange arbeidstakere som jobber hjemmefra. Det kan ikke utelukkes at det i kjølvannet av denne dommen foretas nye vurderinger av hvilke regler som skal gjelde, og at det kan komme lovendringer etter hvert. Inntil videre er det svært viktig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere å være oppmerksomme på dette «hullet» i folketrygdens yrkesskadedekning, og ta det med i vurderingen av bruk av hjemmekontor.
