Regjeringen vil gjøre det vanskeligere og mer risikofylt for virksomheter å leie inn arbeidskraft

Den 18. januar 2022 sendte regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet et forslag om å stramme inn reglene for bruk av innleie fra bemanningsforetak ut på høring. Hva betyr dette for deg som arbeidsgiver? Vi oppsummerer hovedpunktene.

1 Forslag om å forby innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold

Regjeringen varslet allerede i Hurdalsplattformen at den ville begrense bemanningsbransjens omfang og rolle. Som en del av dette arbeidet foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå et forbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Bakgrunnen for forslaget er at bruken av innleide arbeidstakere i byggenæringen over tid har vært høy, og da særlig i Oslo-området.

Kort fortalt vil forbudet bety en forskriftsbestemmelse om at innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold ikke vil være tillatt. Det finnes noen unntak:

• Ettersom forbudet bare foreslår å gjelde innleie fra bemanningsforetak vil innleie av arbeidstakere fra andre produksjonsbedrifter fremdeles være tillatt.
• Forbudet er begrenset til «bygningsarbeid» og vil hovedsakelig gjelde for arbeid knyttet til oppføring av bygg. Byggevirksomheter vil fortsatt kunne leie inn andre arbeidstakergrupper til annet type arbeid, for eksempel ingeniører, administrativt personale osv.
• Forbudet vil bare gjelde på «byggeplasser», dvs. arbeidsplasser hvor det utføres midlertidig eller skiftende bygningsarbeid. Bygge- og anleggsarbeider av permanent karakter vil ikke være omfattet, for eksempel produksjon av elementer til ferdighus.

Ved brudd på forbudet foreslår regjeringen at dagens bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 14-14 får anvendelse, slik at den innleide arbeidstakeren kan kreve fast ansettelse hos innleier og erstatning. Regjeringen foreslår også å gi Arbeidstilsynet kompetanse til å føre tilsyn med at forbudet blir overholdt.

2 Generelle innstramminger i reglene for innleie

Regjeringen foreslår en rekke andre innstramminger i det generelle innleieregelverket som gjelder for alle bransjer i hele landet. Forslagene er å: 

• Fjerne adgangen til innleie fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter, som typisk brukes ved produksjonstopper og ved sesongarbeid. For de fleste bedrifter vil det i praksis da kun være tillatt å leie inn ved reelle vikariater og dersom man er bundet av visse tariffavtaler og har avtale med de tillitsvalgte.
• Gi innleide arbeidstakere rett til fast ansettelse etter å ha vært innleide i mer enn to år, opp mot dagens tre/fire år. I tillegg foreslår regjeringen å utvide gruppen som får rett til fast ansettelse slik at det ikke lenger vil avhenge av hvilket grunnlag innleien skjer på (f.eks. vikar for andre, avtale med tillitsvalgte). Alle som har vært leid inn skal ha denne retten.
• Lovfeste definisjonen av innleie for å klargjøre grensen mellom innleie og entreprise. Forslaget innebærer en lovfesting av de momentene som skal være relevante i en slik helhetsvurdering, og følger slik sett opp forslaget fra flertallet i Fougner-utvalget.
• Innføre en ny godkjenningsordning for bemanningsforetak hvor de ikke bare må registrere seg hos Arbeidstilsynet, men også må oppfylle nærmere bestemte krav for å få status som godkjent bemanningsforetak.

Du finner høringsforslaget om forbudet på byggeplasser og generelle innstramninger her. Høringsfristen er 19. april 2022.

Regjeringen har også foreslått å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett for fagforeninger. Det innebærer at fagforeningene kan ta ut søksmål i eget navn ved ulovlig innleie . Denne retten ble opphevet i 2015, og saken er nå send til Stortinget for å behandles der. Du finner artikkelen vår om forslaget her.

3 Hva skjer videre?

Hvis forslagene gjennomføres vil de få stor betydning for arbeidsgivere i hele Norge, og særlig i byggebransjen i Oslo, Viken og tidligere Vestfoldområdet. Alle virksomheter som i dag bruker mye innleid arbeidskraft, vil merke endringene dersom regjeringen får gjennomslag. Virksomhetene vil måtte gjøre grundigere vurderinger av både behov, grunnlag og varighet ved bruk av innleid arbeidskraft, og vil også risikere søksmål fra fagforeningene.

Bemanningsforetakene vil antageligvis både merke nedgang i ordretilgangen samtidig som det stilles høyere krav til disse virksomhetene.