Rapport om overtid for deltidsansatte: Ingen enighet
Den partssammensatte arbeidsgruppen som det siste året har vurdert reglene om overtid for deltidsansatte, leverte i går, tirsdag 15. september 2026, sin rapport til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Partene har ikke klart å samle seg om forslag til løsning, og står langt fra hverandre både i synet på om dagens ordning innebærer diskriminering, og i synet på hvilke regelverksendringer som eventuelt bør gjennomføres.
Bakgrunnen for rapporten er EU-domstolens avgjørelser, særlig i sakene Lufthansa (C-660/20) og Dialyse (forente saker C-184/22 og C-185/22), hvor EU-domstolen kom til at en regel om felles innslagspunkt for overtidsbetaling for deltids- og heltidsansatte utgjorde ulovlig forskjellsbehandling etter deltidsdirektivet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet nedsatte på denne bakgrunn en partssammensatt arbeidsgruppe, som startet arbeidet 3. juni 2025.
Etter at to norske tingrettsavgjørelser konkluderte med at også de norske reglene om deltid og overtid utgjorde diskriminering, ble mandatet til arbeidsgruppen endret. Gruppen skulle foreslå konkrete regelverksendringer for å forhindre diskriminering, og mandatet ble samtidig utvidet til å omfatte enkelte tilstøtende deltidsregler, som reglene om fortrinnsrett.
Den partssammensatte arbeidsgruppen hadde ulikt syn på hvorvidt det norske systemet for avlønning av deltidsansattes merarbeid utgjorde diskriminering. Arbeidsgiversiden viser til at EU-domstolens avgjørelser har begrenset overføringsverdi til norsk rett, og at de derfor ikke gir grunnlag for at deltidsansatte har et ubetinget krav på overtidsbetaling for arbeid utover avtalt arbeidstid. Arbeidstakersiden mener på sin side at rettstilstanden er avklart gjennom EU-domstolens avgjørelser i Lufthansa og Dialyse, og at disse innebærer at deltidsansatte ikke kan ha en høyere relativ terskel enn heltidsansatte for å få kompensasjon for arbeid utover avtalt arbeidstid.
Partene har også hatt ulike syn på behovet for endringer, hvilke bestemmelser som eventuelt bør endres, og hvordan slike endringer bør utformes og avgrenses. Arbeidsgruppen har derfor ikke klart å samle seg om felles løsninger eller omforente forslag til regelverksendringer, verken når det gjelder kompensasjon for merarbeid og overtid, eller de omkringliggende bestemmelsene mandatet omfatter.
Rapporten illustrerer at dette er svært krevende spørsmål. Dagens regler for overtidsbetaling inngår i en helhetlig arbeidslivsmodell som over tid har bidratt til høy sysselsetting. Arbeidsgiversiden peker på at en generell regel om overtidskompensasjon for merarbeid kan få omfattende og utilsiktede konsekvenser for virksomheter, arbeidstakere og samfunnet.
I pressemeldingen fra departementet understreker arbeidsminister Kjersti Stenseng at hun hadde forventet og håpet på mer enn det rapporten inneholder, samtidig som hun er enig i at dette er en svært krevende sak. Departementet vil nå gå videre med arbeidet, og vil hente inn ekstern bistand fra eksperter for å få råd om hvordan løsningene kan utformes.
Hvorvidt det vil komme forslag til regelendringer før det foreligger rettskraftige avgjørelser i de to pågående sakene om dette temaet i norske domstoler, er foreløpig uavklart. Ankesakene i søksmålene som er rettet mot Sykehus Innlandet og Coop Øst skal behandles av Eidsivating lagmannsrett (17. – 19. november 2026) og Borgarting lagmannsrett (30. mars – 2. april 2027). Etter dette kan sakene gå videre til Høyesterett, og det kan heller ikke utelukkes en eventuell foreleggelse for EFTA-domstolen som kan medføre en forlenget behandlingstid på 6-12 måneder.
Det kan på denne bakgrunn fremdeles ta lang tid før det foreligger endelige avklaringer i dette viktige temaet. Det er derfor viktig for norske virksomheter å nøye vurdere hvilke tiltak som i mellomtiden kan iverksettes for å håndtere den risiko som ligger i betydelige merkostnader dersom rettstilstanden endres og som Fafo har anslått til nesten 11,5 milliarder kroner årlig.
Rapporten finner du her: Deltid: Merarbeid og overtidsbetaling - regjeringen.no
