Skip to main content
Personlig ansvar for usaklig oppsigelse

Personlig ansvar for usaklig oppsigelse

Publisert: 06. desember 2018

Et høyfjellshotell ble høsten 2015 overdratt til nye eiere og benyttet til akuttinnkvartering av asylsøkere. Spørsmålet i saken var om kjøkkensjefen ved hotellet i den forbindelse hadde blitt sagt opp fra sin stilling, og om han, ettersom selskapet senere gikk konkurs, kunne gjøre gjeldende personlig ansvar ovenfor henholdsvis A som var aktiv i selskapets drift og B som var styreleder i selskapet. Lagmannsretten konkluderte med at kjøkkensjefen var usaklig oppsagt fra sin stilling i selskapet. Vedrørende erstatningsansvaret delte retten seg i et flertall og et mindretall, hvor flertallet fant at både A og B personlig var erstatningsansvarlige som følge av den urettmessige oppsigelsen.

Nærmere om det rettslige

En arbeidstaker som er usaklig oppsagt kan kreve erstatning fra arbeidsgiver etter reglene i arbeidsmiljøloven. Det klare utgangspunktet i norsk rett er at kreditorers adgang til å søke dekning er begrenset til de midler som aksjeselskapet disponerer. Dette gjelder også ved krav som har oppstått i forbindelse med ansettelsesforhold.

Spørsmålet retten tok stilling til var om A og B likevel kunne holdes personlig ansvarlige. De rettslige grunnlagene retten vurderte var:

  1. Aksjeloven § 17 -1 som fastsetter ansvar for blant annet daglig leder, styremedlemmer og aksjeeiere for skade som de i nevnte egenskap forsettlig eller uaktsom har voldt andre, og
  2. Det alminnelige ulovfestede culpaansvaret, hvoretter en skadevolder blir erstatningsansvarlig for påregnelig tap vedkommende forsettlig eller uaktsom har forårsaket for en annen. 

I skyldkravet ligger at skadevolder må kunne bebreides for sine handlinger/unnlatelser. Spørsmålet retten måtte ta stilling til var om A og B hadde handlet erstatningsbetingende uaktsom i forbindelse med oppsigelsen av kjøkkensjefen.

Rettens vurdering

A hadde ingen formelle roller i arbeidsgiverselskapet, men ble ansett erstatningsansvarlig med hjemmel i det alminnelige culpaansvaret. Flertallet la i sin vurdering blant annet vekt på følgende faktum:

  • A hadde en sentral rolle på kjøpersiden i overdragelsen av høyfjellshotellet og forhandlingene med UDI om innkvartering av asylsøkere.
  • A hadde opptrådt uredelig overfor sparebanken som solgte hotellet. På direkte forespørsel fra banken bekreftet A at de ikke hadde noen tanke om å benytte hotellet som asylmottak, på samme tid som A og B aktivt forsøkte å få i stand en avtale med UDI om midlertidig innkvartering.
  • Hemmeligholdet og det faktum at overtakelsen og opprettelsen av akuttmottaket skjedde svært raskt umuliggjorde en tilfredsstillende ivaretakelse av de ansattes rettigheter. 
  • Retten fant at A gjennom eierskap i andre selskaper selv hadde betydelig interesser i hotellets drift. 
  • A var klar over høyfjellshotellets svake økonomiske stilling, og det var påregnelig for A at kjøkkensjefen ikke ville få dekket sitt krav mot selskapet.
  • Kjøkkensjefen hadde som arbeidstaker et særlig vern.

Styreleder i selskapet, B, ble erstatningsansvarlig etter aksjeloven § 17-1, basert på at:

  • B var kjent med As opptreden og opptrådte selv overfor banken.
  • Bs heleide selskap stod som kjøper av hotellet, og B trådte inn som styreleder på et tidspunkt han var kjent med problemene knyttet til de ansatte.
  • Som styreleder hadde B en særlig oppfordring til å engasjere seg for å ivareta kjøkkenssjefens rettigheter.

Mindretallet fant etter en konkret vurdering at verken A eller B kunne holdes ansvarlig for det tap kjøkkensjefen ble påført som følge av oppsigelsen.

Dommen er p.t ikke rettskraftig.

Kontakt oss

Tel (+47) 23 89 75 70
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Meld deg på vårt nyhetsbrev
Personvern

Adresse

Akersgata 28
0158 Oslo

LinkedIn

Firm Logo