
Personlig ansvar for usaklig oppsigelse
Et høyfjellshotell ble høsten 2015 overdratt til nye eiere og benyttet til akuttinnkvartering av asylsøkere. Spørsmålet i saken var om kjøkkensjefen ved hotellet i den forbindelse hadde blitt sagt opp fra sin stilling, og om han, ettersom selskapet senere gikk konkurs, kunne gjøre gjeldende personlig ansvar ovenfor henholdsvis A som var aktiv i selskapets drift og B som var styreleder i selskapet. Lagmannsretten konkluderte med at kjøkkensjefen var usaklig oppsagt fra sin stilling i selskapet. Vedrørende erstatningsansvaret delte retten seg i et flertall og et mindretall, hvor flertallet fant at både A og B personlig var erstatningsansvarlige som følge av den urettmessige oppsigelsen.
Nærmere om det rettslige
En arbeidstaker som er usaklig oppsagt kan kreve erstatning fra arbeidsgiver etter reglene i arbeidsmiljøloven. Det klare utgangspunktet i norsk rett er at kreditorers adgang til å søke dekning er begrenset til de midler som aksjeselskapet disponerer. Dette gjelder også ved krav som har oppstått i forbindelse med ansettelsesforhold.
Spørsmålet retten tok stilling til var om A og B likevel kunne holdes personlig ansvarlige. De rettslige grunnlagene retten vurderte var:
- Aksjeloven § 17 -1 som fastsetter ansvar for blant annet daglig leder, styremedlemmer og aksjeeiere for skade som de i nevnte egenskap forsettlig eller uaktsom har voldt andre, og
- Det alminnelige ulovfestede culpaansvaret, hvoretter en skadevolder blir erstatningsansvarlig for påregnelig tap vedkommende forsettlig eller uaktsom har forårsaket for en annen.
I skyldkravet ligger at skadevolder må kunne bebreides for sine handlinger/unnlatelser. Spørsmålet retten måtte ta stilling til var om A og B hadde handlet erstatningsbetingende uaktsom i forbindelse med oppsigelsen av kjøkkensjefen.
Rettens vurdering
A hadde ingen formelle roller i arbeidsgiverselskapet, men ble ansett erstatningsansvarlig med hjemmel i det alminnelige culpaansvaret. Flertallet la i sin vurdering blant annet vekt på følgende faktum:
- A hadde en sentral rolle på kjøpersiden i overdragelsen av høyfjellshotellet og forhandlingene med UDI om innkvartering av asylsøkere.
- A hadde opptrådt uredelig overfor sparebanken som solgte hotellet. På direkte forespørsel fra banken bekreftet A at de ikke hadde noen tanke om å benytte hotellet som asylmottak, på samme tid som A og B aktivt forsøkte å få i stand en avtale med UDI om midlertidig innkvartering.
- Hemmeligholdet og det faktum at overtakelsen og opprettelsen av akuttmottaket skjedde svært raskt umuliggjorde en tilfredsstillende ivaretakelse av de ansattes rettigheter.
- Retten fant at A gjennom eierskap i andre selskaper selv hadde betydelig interesser i hotellets drift.
- A var klar over høyfjellshotellets svake økonomiske stilling, og det var påregnelig for A at kjøkkensjefen ikke ville få dekket sitt krav mot selskapet.
- Kjøkkensjefen hadde som arbeidstaker et særlig vern.
Styreleder i selskapet, B, ble erstatningsansvarlig etter aksjeloven § 17-1, basert på at:
- B var kjent med As opptreden og opptrådte selv overfor banken.
- Bs heleide selskap stod som kjøper av hotellet, og B trådte inn som styreleder på et tidspunkt han var kjent med problemene knyttet til de ansatte.
- Som styreleder hadde B en særlig oppfordring til å engasjere seg for å ivareta kjøkkenssjefens rettigheter.
Mindretallet fant etter en konkret vurdering at verken A eller B kunne holdes ansvarlig for det tap kjøkkensjefen ble påført som følge av oppsigelsen.
Dommen er p.t ikke rettskraftig.