Oppsigelse - ny dom i Lagmannsretten

Lagmannsretten tok nylig stilling til om oppsigelsen av to grafikere i Dagbladet var ugyldige. Det ble særlig problematisert at saksbehandlingen hadde vært mangelfull. På tross av dette ble oppsigelsene ikke ansett for å være ugyldige.

Faktum

I september 2017 besluttet Dagbladets styre at sideproduksjonen i Dagbladet skulle tjenesteutsettes til morselskapet Aller Media. Dette var en del av en større omorganisering og nedbemanningsprosess. To av de oppsagte grafikerne gikk til sak siden de mente at oppsigelsene var ugyldige. Grafikerne hadde henholdsvis 32 og 27 års ansiennitet i Dagbladet, og begge var fagorganisert i Fellesforbundet og medlemmer av Dagbladets Grafiske Klubb.

Retten vurderte om oppsigelsene var ugyldige, om tjenesteutsettelsen var å regne som en virksomhetsoverdragelse og om grafikerne hadde krav på erstatning for ikke-økonomisk skade.

Ugyldig oppsigelse – felles arbeidsgiveransvar

En nedbemanningsprosess som følge av driftsinnskrenkning må etter arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd være saklig begrunnet i virksomhetens forhold. Saklighetskravet er førende for hele nedbemanningsprosessen, og innebærer blant annet at utvelgelseskretsen ikke kan være usaklig avgrenset. 

Grafikerne anførte at det forelå et felles arbeidsgiveransvar mellom Dagbladet og Aller Media, og at utvelgelseskretsen derfor var usaklig avgrenset til kun å omfatte Dagbladet. Lagmannsretten la til grunn at det ikke var kontraktsmessig uklart at Dagbladet var å anse som arbeidsgiver for grafikerne, men de utelukket ikke at også andre enn den formelle arbeidsgiveren kan bli ansett for å ha et arbeidsgiveransvar. Likevel er muligheten for å etablere et felles arbeidsgiveransvar etter dagens rettstilstand en «snever unntaksregel», hvilket innebærer at «det skal mye til før et annet foretak enn den formelle arbeidsgiveren kan anses for å ha del i arbeidsgiveransvaret».

Lagmannsretten vurderte både om Aller Media hadde utført arbeidsgiverfunksjoner overfor grafikerne og om de ut fra et rimelighetshensyn skulle anses som arbeidsgiver. Flertallet kom fram til at det kun var Dagbladet som var å regne som arbeidsgiver og at utvelgelseskretsen dermed ikke var usaklig avgrenset.

Ugyldig oppsigelse – Annet passende arbeid

Grafikerne anførte videre at oppsigelsene er ugyldige siden de ikke var tilbudt «annet passende arbeid», selv om det fantes et udekket arbeidskraftsbehov hos Dagbladet. Det ble også gjort gjeldende at saksbehandlingen tilknyttet spørsmålet hadde så betydelige mangler at oppsigelsene måtte anses ugyldige.

En nedbemanningsprosess som skyldes driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak er etter arbeidsmiljøloven § 15-7 andre ledd ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver kan tilby arbeidstaker annet passende arbeid i virksomheten. Vurderingen om arbeidstakerne skal tilbys annet passende arbeid skal gjøres før beslutning om oppsigelse fattes.

Utgangspunktet etter rettspraksis er at arbeidet som tilbys må både innholdsmessig og lønnsmessig være mest mulig likt det opprinnelige arbeidet. Dersom slikt arbeid ikke finnes, er arbeidsgiveren forpliktet til å tilby ledig arbeid på et lavere stillings- og lønnsnivå. Tilbudsplikten krever ikke at det er noen ledig stilling å tilby, og det er tilstrekkelig at det er et udekket arbeidsbehov. Plikten innebærer imidlertid ikke at arbeidsgiver må opprette en stilling det ikke er behov for.

For at det skal være tale om «passende» arbeid må arbeidstakeren være skikket til å utføre de arbeidsoppgaver som følger med stillingen. I denne vurderingen er spørsmålet om arbeidstaker kan fylle de krav som med rimelighet kan stilles til kvalifikasjoner og personlig egnethet som stillingen medfører. Her må arbeidsgiver også vurdere om arbeidstakeren kan oppnå tilstrekkelig kvalifikasjon etter en opplæringsperiode.

I denne saken var det klart at det var behov for personer som kunne utføre redaksjonelt arbeid i Dagbladet på oppsigelsestidspunktet, og spørsmålet ble dermed om grafikerne var kvalifiserte til å utføre slikt arbeid. Lagmannsretten vurderte grafikernes utdanning og arbeidserfaring og holdt dette opp mot kravene som stilles til journalistisk arbeid. Selv om grafikerne hadde kjennskap til journalistisk arbeid etter å ha jobbet lang tid i Dagbladet, og journalister i Dagbladet anså dem for å være kvalifiserte, ble de vurdert til å ikke inneha nødvendig kvalifikasjon. Det ble lagt vekt på at det kreves inngående kjennskap til blant annet presseetikk, intervjuteknikk og kildehåndtering.

Videre ble det vurdert om grafikerne kunne overtatt stillingene til andre ansatte i Dagbladet, men etter flere konkrete vurderinger kom lagmannsretten frem til at Dagbladet hadde ført tilstrekkelig bevis for at det ikke fantes passende arbeid til grafikerne på oppsigelsestidspunktet.

Til saksbehandlingen bemerket lagmannsretten at det forelå svakheter fra Dagbladets side. Dagbladet burde ha sikret notoritet rundt vurderingene, og vurderingene burde ha blitt utført i samråd med overordnede som jobbet tettere med de grafikerne. På tross av dette la lagmannsretten til grunn at grafikernes kvalifikasjoner og Dagbladets behov ble godt belyst gjennom bevisførselen, og de anså det for klart at det ikke fantes annet passende arbeid å tilby på oppsigelsestidspunktet. Dette ville også blitt resultatet om Dagbladet hadde gjennomført en mer omfattende kartlegging av grafikernes kompetanse, og i en slik situasjon kan ikke manglene ved saksbehandlingen føre til at oppsigelsene blir ugyldige.

Usaklig oppsigelse – interesseavveining

Etter anførsler fra grafikerne gikk lagmannsretten over til å vurdere om oppsigelsene var å anse som usaklige etter en interesseavveining.

Ifølge arbeidsmiljøloven § 15-7 skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker. Ved denne avveiningen er sentrale vurderingsmomenter om det er fremsatt stillingstilbud, arbeidstakerens alder, tjenestetid, økonomiske situasjon og utsikter på arbeidsmarkedet holdt opp mot bedriftens behov for å gjennomføre nødvendig nedbemanning.

I vurderingen av Dagbladets behov for å gjennomføre nedbemanningen ble det tatt utgangspunkt i de omfattende endringer medienæringen har vært gjennom de siste år. Det har vært et betydelig fall i salg av papiraviser, noe som har ført til negative regnskapstall. Dagbladet har måttet tilpasse seg kundenes nye lesevaner, og har et annet behov for kvalifikasjoner enn det de hadde før.

Grafikerne anførte at Dagbladet ikke hadde godtgjort noen besparelse ved å si dem opp, men at de faktisk var bedre tjent ved å la dem beholde stillingene sine slik at de hadde trengt å kjøpe færre tjenester fra Aller Media.

Lagmannsretten la til grunn at en oppsigelse kan være saklig selv om den ikke innebærer en økonomisk besparelse, men den økonomiske effekten kan få betydning for interesseavveiningen. Likevel kunne ikke de to oppsigelsene vurderes isolert i en større nedbemanningsprosess. Dette ble begrunnet med at det «ville det bli vanskelig å gjennomføre større nedbemanninger i bedrifter som i utgangspunktet er i en vanskelig situasjon, siden de ansatte vil ha en oppfordring til å ikke medvirke til frivillige løsninger i håp om å stå igjen som den siste som bedriften isolert sett kan leve med at får beholde arbeidet». Dette ville i tilfelle svekke tilliten til den enkelte beslutning. Det ble derfor lagt til grunn at Dagbladets økonomiske situasjon måtte ses i ett større bilde, og i dette bildet var det klart at Dagbladet hadde et behov for å foreta grep for å gjennomføre nedbemanningen.

I de tilfeller der det foreligger et behov for nedbemanning og denne er saklig begrunnet følger det av rettspraksis at det skal mye til for at arbeidstakerens individuelle forhold får avgjørende betydning ved en saklig begrunnet omstilling og nedbemanning.

Av grafikernes individuelle forhold påpekte lagmannsretten at de hadde særlig lang ansiennitet, men at dette alene ikke kunne være utslagsgivende i interesseavveiningen. Likevel var lagmannsretten i tvil om utfallet. Dette var fordi det Dagbladet ikke hadde sikret notoritet ved den konkrete interesseavveiningen i den enkelte sak, men påpekte at det generelle omstillingsbehovet i bedriften var klart dokumentert.

Lagmannsretten konkluderte med at oppsigelsene av grafikerne ikke ble ansett usaklige etter en interesseavveining.

Virksomhetsoverdragelse

I sin subsidiære anførsel gjorde grafikerne gjeldende at overføringen av sideproduksjonen til Aller Media var å regne som en virksomhetsoverdragelse.

Regler om virksomhetsoverdragelse er nedfelt i arbeidsmiljøloven kapittel 16, og gjelder også ved overføring mellom selskap i samme konsern. Kapittelet gjennomfører EU-direktiv 2001/23/EF om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Dette gjør at reglene i kapittel 16 må ses i sammenheng med hvordan EU- og EFTA-domstolen tolker direktivet.

I direktivets artikkel 1 er virksomhetsoverdragelse definert som «en overdragelse av en økonomisk enhet som beholder sin identitet, det vil si en samling av ressurser som er organisert med det formål å drive økonomisk virksomhet». I dette ligger det at overføringen må gjelde en selvstendig økonomisk enhet – enhetsvilkåret. Overføringen må også ha grunnlag i kontrakt eller sammenslåing av selskapet – overdragelsesvilkåret. I tillegg må identiteten til den selvstendige økonomiske enheten i det vesentlige være den samme som før overføringen – identitetsvilkåret.

I denne saken var partene uenige om sideproduksjonen i Dagbladet utgjorde en selvstendig enhet (enhetsvilkåret) og om den i tilfelle beholdt sin identitet etter overføringen (identitetsvilkåret).

Det avgjørende i vurderingen av enhetsvilkåret er ifølge EU-domstolens praksis om «virksomheten før overføringen var en organisert helhet av personer og aktiva som gjorde det mulig å utøve en økonomisk aktivitet med et selvstendig formål».

I vurderingen la lagmannsretten vekt på at sideproduksjonen ikke var organisert som en egen avdeling, den hadde ikke eget budsjett og det ble heller ikke ført et eget regnskap, noe som pekte i retning av at enhetsvilkåret ikke var oppfylt.

Videre vurderte lagmannsretten om sideproduksjonen var «funksjonelt uavhengig». For at en enhet skal vurderes som funksjonelt uavhengig må de eller den ansvarlige for enheten ha kompetanse til å selvstendig tilrettelegge arbeidet, gi instruksjoner og til å fordele arbeidsoppgaver til de underordnede arbeidstakerne. Dette må skje uten direkte innblanding fra arbeidsgiverens andre organisasjonsstrukturer.

Lagmannsretten kom fram til at sideproduksjonen ikke hadde en funksjonell uavhengighet på grunnlag av at de ansatte mottak arbeidsoppgaver fra vaktsjefen, de kunne ikke selv organisere sin arbeidshverdag og at sideproduksjonen var en integrert del av virksomheten på papirdesken.

Konklusjonen ble at sideproduksjonen ikke var å anse som en selvstendig økonomisk enhet, og det var dermed ikke nødvendig å vurdere om enhetens identitet var i behold etter overføringen.

Hva kan vi lære?

I en nedbemanningsprosess er det særdeles viktig at arbeidsgiver sørger for å ha tilstrekkelig skriftlig dokumentasjon. Som lagmannsretten uttaler førte arbeidsgivers mangelfulle skriftlige dokumentasjon i denne saken til at «det har heftet en unødvendig bevismessig usikkerhet blant annet med hensyn til interesseavveiningen og spørsmålet om det forelå annet passende arbeid».

I denne saken ble oppsigelsene vurdert av lagmannsretten til å være basert på et saklig grunnlag, men Dagbladet burde dokumentert dette på en grundigere måte. Dokumentasjonen må sikre notoritet rundt de vurderinger som er gjort av arbeidsgiver i nedbemanningsprosessen. En grundig dokumentasjon vil også være prosessdempende og skape tillitt til at nedbemanningsprosessen er gjennomført på saklig grunnlag.