Oppdragstaker eller arbeidstaker

Oslo tingrett avsa i forrige uke dom i den såkalte Wolt-saken hvor tre Wolt-bud fikk medhold i sitt krav om at de var å anse som arbeidstakere, til tross for at de hadde inngått avtaler som selvstendig oppdragstakere. Dommen er ikke rettskraftig, og er én av mange verserende saker om den viktige grensedragningen mellom oppdragstaker og arbeidstaker.

De mange sakene om dette temaet har sin bakgrunn i at definisjonen av «arbeidstaker» i arbeidsmiljøloven § 1-8 ble presisert fra 1. januar 2024, i kombinasjon med en ny bevisbyrderegel som innebærer at det foreligger et arbeidsforhold med mindre oppdragsgiver gjør det «overveiende sannsynlig» at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.

Forarbeidene til lovendringen forutsatte at den oppdaterte definisjonen og bevisbyrderegelen kunne føre til flere rettslige tvister, og har fått rett. De dommene som foreløpig er avsagt viser at utfallet varierer fra bransje til bransje, og mellom ulike typer arbeidskraft som tilbys.  

Dommene viser videre at det foretas en nøye og konkret vurdering av det enkelte typetilfelle som prøves rettslig. Inntrykket så langt er at dommene bekrefter at lovendringen ikke utvidet arbeidstaker-begrepet i arbeidsmiljøloven, men at tilfeller som tidligere lå i en gråsone nå lettere kan avklares gjennom bevisbyrderegelen.

Ved den nærmere vurdering av om arbeidspersonen er underlagt «styring, ledelse og kontroll» brukes en formålsorientert tilnærming hvor det konkrete vernebehovet og spørsmålet om underordning (økonomisk eller organisatorisk avhengighet) står særlig sentralt.

Den såkalte «syvpunktslisten» - som angir momenter som inngår i en helhetsvurdering – er fremdeles relevante, men inntrykket er at det varierer hvordan momentene brukes av domstolene i de konkrete vurderingene.

I Wolt-saken kom tingrettens flertall til at momentene trakk i ulike retninger, men at underordningsforholdet var såpass markert at budene hadde behov for det vern som arbeidsmiljøloven gir.

Budene fikk dermed medhold i at de var ansatte, og dermed også medhold i noen – men ikke alle – økonomiske krav som var fremmet i saken. Dommen er et nytt eksempel på at feilvurderinger ved grensedragningen mellom oppdragstaker og arbeidstaker, kan medføre store økonomiske krav i ettertid.

Det kan derfor være lurt å foreta en oppdatert og grundig vurdering av de avtaler som virksomheten har med selvstendig oppdragstakere. Littler har lang erfaring med rådgivning på dette temaet, og kan bistå på alle områder i norsk arbeidsliv.