Ny rødgrønn regjeringsplattform – hva kan den bety for fremtidens arbeidsliv?

Sosial- og arbeidslivspolitikk har vært et sentralt tema i valgkampen og det har vært stor spenning rundt resultatet av regjeringsforhandlingene for så vidt gjelder dette. Onsdag 13. oktober 2021 fikk vi flere avklaringer, da den nye regjeringsplattformen ble offentliggjort. Vi oppsummerer hovedpunktene i Hurdalsplattformen som angår arbeidslivsjussen. Dokumentet i sin helhet finner du her.

 1. Gjeninnføre kollektiv søksmålsrett

Regjeringen ønsker å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett for å forhindre ulovlig innleie og arbeidslivskriminalitet.

Tidligere kunne fagforeninger gå til sak mot arbeidsgivere på arbeidstakers vegne bl.a. ved mistanke om ulovlig innleid arbeidskraft. Denne adgangen ble fjernet av Solberg-regjeringen i 2015, men vil nå etter all sannsynlighet bli gjeninnført. Regjeringen vil og vurdere å utvide området for kollektiv søksmålsrett.

2. Styrke arbeidstakernes rettigheter gjennom endringer i arbeidsmiljøloven

Støre-regjeringen vil styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring. De gjør det klart at hele og faste stillinger skal være hovedregelen, og at arbeidsmiljøloven må forsterkes og fornyes for å møte utviklingen i arbeidslivet. De vil derfor raskt følge opp forslagene fra Fougner-utvalget om fremtidens arbeidsliv (se vår oppsummering av utredningen her).

Regjeringen ønsker blant annet følgende endringer:

• Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd f). Denne såkalte «kvoteregelen» innebærer at arbeidstakere kan ansettes midlertidig i inntil 12 måneder, uten at det må vises til et av grunnlagene i bestemmelsens annet ledd a) til e).

• Stramme inn muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret. Regjeringen ønsker å sikre at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver. Dette kan f.eks. innebære at morselskaper i konsern får (delt) arbeidsgiveransvar på visse områder.

• Sette i gang et lovarbeid for å
  • (i) begrense bemanningsbransjens omfang og rolle og
  • (ii) klargjøre regelverket for utsendte arbeidstakere, dvs. arbeidstakere som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.

• Sikre at lønns- og arbeidsvilkår styrkes ved anbudsprosesser, oppsplitting av selskaper og andre endringer i selskapsstruktur.

3. Styrke arbeidstakernes rett til heltids- og fulltidsstillinger

Hurdalsplattformen gjør det også klart at faste og hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. I tillegg til å arbeide aktivt med partene i arbeidslivet for å bygge en «heltidskultur», vil regjeringen:

• styrke retten til heltid i loven ved at arbeidsgiver må dokumentere at det er behov for deltidsstilling og
• styrke fortrinnsretten som deltidsansatte har til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten (i dag regulert i arbeidsmiljøloven § 14-3).

4. Økt fokus på kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

En rød tråd i mange av forslagene er å styrke kampen mot sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet. Dette skal gjøres på ulike måter. Regjeringen vil bl.a. styrke Arbeidstilsynets rolle, øke dets kapasitet til stedlig tilsyn og øke tilsynets bruk av overtidsgebyr. Mer kontroversielt er nok at Regjeringen ønsker å gi fagforeninger økt innflytelse og myndighet både generelt og i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet spesielt. Hvordan dette skal gjøres er mer uklart.

5. Gjeninnføre feriepengetillegg for permitterte og arbeidsledige

Som et ledd i arbeidet med å styrke velferdstjenestene, ønsker regjeringen også å gjeninnføre feriepengetillegg for permitterte og arbeidsledige. Dette var en ordning som ble fjernet av Solberg-regjeringen i 2015.

 6. Endre lov om obligatorisk tjenestepensjon

Regjeringen har også en uttalt målsetning om en god og rettferdig pensjon for alle. Derfor vil regjeringen endre lov om obligatorisk tjenestepensjon, slik at det gis pensjon fra første krone.

 7. Innlemme ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven

Til sist har også regjeringen som målsetning å få innlemmet ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettighetsloven (ILO: International Labour Organization). Formålet med dette synes dels å være å kunne gi norske tariffavtaler forrang foran EØS-lovverket. I så måte kan forslaget ha politisk og samfunnsmessig sprengkraft langt utover det man ved første øyekast skulle tro.

Så vil tiden vise hvilke av tiltakene som faktisk gjennomføres i den kommende fireårsperioden …

Hvilke tiltak som får politisk flertall og hvordan lovendringene til syvende og sist vil se ut vil tiden vise. Det er grunn til å tro at Regjeringen vil lene seg til den sosialistiske siden i mange av disse spørsmålene. Det taler for at endringene i alle fall ikke blir mindre arbeidstaker-/fagforeningsvennlige enn det Hurdalsplattformen gir uttrykk for. Det som er sikkert, er at det vil komme betydelige endringer i arbeidslivslovgivningen og at disse vil påvirke arbeidsgivere i stor grad.  Vi vil holde dere oppdatert etter hvert som endringene materialiserer seg.