Forslag til endringer i «hjemmekontorforskriften» på høring

‘Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem’ har fått ny aktualitet under pandemien. Arbeids- og sosialdepartementet har nå sendt ut et forslag til endringer i forskriften på høring. Formålet med forslaget til endringer er å tilpasse reglene til dagens teknologiske og samfunnsmessige utvikling.

Koronapandemien har ført til at hjemmekontor blitt den nye hverdagen for store deler av Norges yrkesaktive befolkning. Dette har blant annet reist spørsmål om hvilke regler som gjelder for hjemmekontor. Det har også aktualisert den såkalte «forskrift 5. juli 2002 nr. 715 om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem» («forskriften»).

Når det gjelder arbeid i eget hjem har det, også uavhengig av pandemien, skjedd en samfunnsmessig og teknologisk utvikling siden forskriften så dagens lys i 2002. Dette har gitt et behov for en gjennomgang av forskriftens bestemmelser, og er bakgrunnen for at Arbeids- og sosialdepartementet nå har sendt et forslag til endringer i forskriften på høring. Høringsfristen er 23. juli 2021.

1. Endringene kort oppsummert

Kort oppsummert foreslår departementet følgende endringer i forskriften:

• en tydeliggjøring av forskriftens virkeområde,
• et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene, dvs. at arbeidsgiver i slike tilfeller i stedet kan gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte,
• en tydeliggjøring av at bestemmelsen om arbeidsmiljøet i forskriften også omfatter psykososiale forhold, og
• at Arbeidstilsynet gis kompetanse til å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes.

I høringsnotatet har departementet bedt om høringsinstansenes innspill om hvorvidt hjemmearbeid bør omfattes av de ordinære reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, eller om det er behov for særlige bestemmelser.

I høringsnotatet viser Arbeids- og sosialdepartementet også til at det er igangsatt en større kartlegging av omfanget av bruk av hjemmekontor, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid. Dette kartleggingsarbeidet vil kunne synliggjøre forhold som kan tilsi et behov for ytterligere endringer eller andre endringer eller presiseringer i forskriften enn de endringene som behandles i dette høringsnotatet.

2. Nærmere om de foreslåtte endringene

2.1 Forskriftens virkeområde

Forskriftens § 1 definerer virkeområdet, og sier at den ikke gjelder ved «kortvarig eller tilfeldig» arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Departementet skriver i høringsnotatet at de mener det er lite behov for særregler der hjemmearbeidet er kortvarig, sporadisk eller tilfeldig, ettersom den teknologiske utviklingen innebærer at mange har tilgang til e-post på telefonen og saksbehandlingssystem hjemmefra, noe som har bidratt til at flere arbeidstakere utfører noe arbeid hjemmefra.

Departementet mener imidlertid at særlig begrepet «tilfeldig» har gitt rom for ulike tolkninger, og at bestemmelsen derfor bør tydeliggjøres ved å erstatte begrepet «tilfeldig» med begrepet «sporadisk». «Sporadisk» betyr ifølge departementet hjemmearbeid som skjer av og til, men ikke i for stort omfang eller som en fast ordning, f. eks. der arbeidstakere av og til tar med seg arbeid hjem og utfører noen timers arbeid hjemmefra.

Dersom arbeidet hjemme har et visst omfang og utføres jevnlig, kan dette etter departementets syn ikke kalles «sporadisk». For eksempel vil en arbeidstaker som jobber fast én dag i uken hjemmefra ikke arbeide «sporadisk», og forskriften vil derfor gjelde. Departementet presiserer også at hjemmearbeid kan anses som en fast ordning, selv om ordningen ikke fastsetter nøyaktig når og hvor mye som skal arbeides hjemme.

I tillegg vurderer departementet å presisere at forskriften også skal gjelde arbeidstakere i arbeidsforhold som kun innebærer kortvarig eller sporadisk arbeid i eget hjem.

Videre viser departementet til at det under pandemien har vært reist spørsmål ved om forskriften gjelder der hjemmekontor er pålagt av arbeidsgiver og/eller myndighetene. Departementet skriver at de vurderer at forskriften i dag gjelder uavhengig av det rettslige grunnlaget for hjemmearbeid, og at dette også bør gjelde fremover. For øvrig kommenterer de at forskriften ikke regulerer selve adgangen til å pålegge hjemmekontor, og at dette heller ikke foreslås endret.

 2.2 Bestemmelse om skriftlig avtale

Det fremgår av dagens forskrift § 2 at det skal inngås skriftlig avtale om hjemmearbeidet dersom forskriften først gjelder, med nærmere bestemte krav til innholdet i en slik avtale. I høringsnotatet skriver departementet at de ikke ser behov for endringer i denne bestemmelsen for de normale situasjonene med avtalt hjemmekontor.

I særskilte unntakssituasjoner derimot, der myndighetene har gitt påbud om eller anbefalt hjemmekontor, mener departementet at dette stiller seg annerledes. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen kan få en unntaksbestemmelse, som innebærer at arbeidsgiver i unntakssituasjoner i stedet kan gi informasjon til arbeidstakerne etter drøftinger med tillitsvalgte:

«Der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene, kan det i stedet for skriftlig avtale gis skriftlig informasjon til arbeidstakerne om det som følger av første ledd. Arbeidsgiver skal drøfte informasjonen med de tillitsvalgte før den gis.»

 2.3 Arbeidsmiljø

Dagens forskrift oppstiller krav om at arbeidsgivere – så langt det er praktisk mulig – skal forsikre seg om at arbeidsforholdene på hjemmearbeidsplassen er fullt forsvarlige. Departementet mener at dette fortsatt bør være det overordnede prinsippet for hjemmearbeid.

Videre uttaler departementet at krav til utstyr til hjemmearbeidet og dekning av ulike kostnader fremdeles ikke bør reguleres i forskriften. Etter departementets oppfatning vil en slik regulering være inngripende i arbeidsgivernes vurderinger og organisering av virksomheten, samtidig som det vil være lite fleksibelt og vanskelig å tilpasse ulike situasjoner.

Departementet ser heller ikke behov for å gjøre endringer i reglene om arbeidsgivers plikter når det gjelder oppfølging av arbeidsmiljøet.

I dagens forskrift § 3 er det listet opp eksempler på forhold som arbeidsgivere må forsikre seg om når det gjelder kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, dvs. «at arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet ikke medfører uheldige fysiske belastninger». Denne listen er ikke uttømmende, men angir kun fysiske forhold.

Sett hen til den senere tids erfaringer knyttet til psykososiale forhold på hjemmekontor, foreslår departementet at også psykososiale forhold inntas i forskriftsteksten. Departementet presiserer at en slik endring ikke vil medføre noen realitetsendring, men mener at endringen vil kunne bidra til økt oppmerksomhet rundt dette temaet.

 2.4 Arbeidstid

I dag fremgår det av forskriften § 6 at følgende bestemmelser om arbeidstid ikke gjelder for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem: arbeidsmiljøloven § 10-4 om alminnelig arbeidstid, § 10-5 om gjennomsnittsberegning, § 10-6 om vilkår for overtid og lengden av overtid, § 10-10 om søndagsarbeid og § 10-11 om nattarbeid.

Videre fastsetter forskriften nærmere regler om alminnelig arbeidstid, hva som anses som overtid og nattarbeid, ordning av arbeidstiden, grensene for sammenlagt arbeidstid hjemme og utenfor hjemmet mv. Den bestemmer også at forskriftens § 6 ikke gjelder for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger.

Departementet foreslår ingen konkrete endringer i forskriftens regler om arbeidstid, men har bedt om høringsinstansenes innspill til hvorvidt hjemmearbeid bør omfattes av de ordinære arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven, eller om det er behov for særlige bestemmelser.

 2.5 Arbeidstilsynets kompetanse

Til sist foreslår departementet at Arbeidstilsynet skal gis myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsen i forskriften, og at de skal kunne gi pålegg som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelsene.