EU-domstolen: To nye dommer om virksomhetsoverdragelse
EU-domstolen har i februar og mars 2020 avsagt to nye dommer om virksomhetsoverdragelse.
Reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kapittel 16 gjennomfører EU-direktiv 2001/23 om virksomhetsoverdragelse i norsk rett. EU-domstolens avgjørelser på dette området er derfor av stor interesse for oss i Norge.
EU-domstolen avsa i februar dom i en sak som gjaldt overdragelse av bussvirksomhet (C-298/18). På grunn av økonomiske forhold valgte tidligere arbeidsgiver å ikke inngi tilbud da kontrakten om busstransport ble lagt ut på nytt anbud i 2016. Den nye arbeidsgiveren som vant anbudet, overtok ikke tidligere arbeidsgivers busser. Spørsmålet for EU-domstolen var om det på tross av manglende overtagelse av bussene, likevel forelå en virksomhetsoverdragelse. Virksomhetsoverdragelse i lovens forstand foreligger når en selvstendig enhet er overført til ny arbeidsgiver og har bevart sin identitet etter overføringen.
Saken har flere likheter med Liikenne-dommen (C-172/99) avsagt av EU-domstolen som også gjaldt overdragelse av bussvirksomhet. Selskapet som vant anbudsrunden, overtok heller ikke i denne saken bussene fra tidligere arbeidsgiver. I vurderingen av om virksomheten beholdt sin identitet etter overføringen, la EU-domstolen til grunn at bussvirksomhet er karakterisert av virksomhetens fysiske aktiva, altså bussene. Ettersom verken bussene eller annet driftstilbehør av betydning var overført til den nye arbeidsgiveren, kom EU-domstolen i Liikenne-dommen til at vilkårene for virksomhetsoverdragelse ikke var oppfylt.
I dommen fra februar har EU-domstolen kommet til et annet resultat. Domstolen fant at det forelå en virksomhetsoverdragelse selv om bussene ikke var overført til den nye arbeidsgiveren. Årsaken var de faktiske forholdene i saken. På grunn av tekniske og miljømessige krav fra oppdragsgiver, ville den nye arbeidsgiveren måtte erstatte bussene kort tid etter overtakelsen. EU-domstolen kom til at manglende overtakelse i et slikt tilfelle, hvor årsaken var krav i kontrakten med oppdragsgiver, ikke var til hinder for at det forelå en virksomhetsoverdragelse.
EU-domstolen signaliserer med denne avgjørelsen at overføring av driftsmidler ikke alltid er et moment av avgjørende betydning for spørsmålet om det foreligger en virksomhetsoverdragelse. Dommens direkte overføringsverdi er etter vår vurdering begrenset til tilfeller hvor manglende overtakelse skyldes ytre begrensinger, som for eksempel reguleringer i kontrakt med oppdragstaker. For tilfeller hvor erverver i prinsippet kunne valgt å overta driftstilbehøret, vil trolig manglende overtakelse fremdeles være er et sentralt moment.
Avgjørelsen fra EU-domstolen er tilgjengelig her.
EU-domstolen kom også i mars med en ny dom om virksomhetsoverdragelse (C-344/18). Saken gjaldt en renholdsarbeider som arbeidet for ISS. Hun hadde ansvaret for tre ulike kontrakter med en offentlig oppdragsgiver. I forbindelse med en ny anbudsrunde ble kontraktene overdratt til to ulike leverandører. Spørsmålet for EU-domstolen var hvilke rettigheter arbeidstakeren hadde i et slikt tilfelle.
EU-domstolen kom til at arbeidsforholdene skulle overføres forholdsmessig til hver av erververne, slik at arbeidstakeren ville ha en deltidsstilling i hvert av selskapene. EU-domstolen viste i sin begrunnelse til at formålet med direktiv 2001/23 om virksomhetsoverdragelse er å beskytte arbeidstakerne og deres rettigheter i forbindelse med skifte av arbeidsgiver. Samtidig trakk domstolen frem at direktivet ikke bare er ment å sikre arbeidstakers forhold, men også ivareta en rettferdig balanse mellom arbeidstaker og arbeidsgivers interesser.
Problemstillingen som dommen omhandler, har etter det vi er kjent med ikke tidligere vært behandlet i EU-domstolen eller i norske domstoler. Ved overdragelse av deler av en virksomhet, har utgangspunktet vært at man må vurdere hvilke arbeidstakere som hører til den overførte delen av virksomheten. Med denne nye avgjørelsen fra EU-domstolene må både involverte virksomheter og berørte ansatte nå forholde seg til et nytt mulig utfall av transaksjonen. Hvor vidt det er grunnlag for en forholdsmessig overføring til flere erververe må derfor identifiseres så tidlig som mulig i prosessen.
Avgjørelsen fra EU-domstolen er tilgjengelig her.
Vi i Homble Olsby I Littler har lang erfaring med å bistå våre klienter i saker som gjelder spørsmål om virksomhetsoverdragelser. Som de to ovennevnte dommene viser er det stadig nye spørsmål som kan oppstå innenfor dette området. Det er derfor viktig å foreta juridiske vurderinger i forkant av slike prosesser, og vi står klare til å bistå både eksisterende og nye klienter.
