EMD-dom om bruk av boikott som arbeidskamp
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har i dag avsagt dom i den såkalte Holship-saken. LO og NTF (Norsk Transportarbeiderforbund) hadde klaget inn Norge fordi de mente organisasjonsfriheten etter EMK artikkel 11 ble krenket da en varslet boikott ble kjent ulovlig av Høyesterett. EMD frifant Norge, men anerkjenner at boikott som arbeidskamp kan være vernet av EMK og at begrensninger i retten til boikott krever en forsvarlig avveiing av interesser.
Bakgrunnen for saken var at NTF i 2013 fremsatte krav om tariffavtale overfor selskapet Holship Norge AS, som blant annet opererte i Drammen havn. Da Holship ikke besvarte kravet, varslet NTF boikott. Boikotten skulle gå ut på å hindre ansatte i Holship fra å losse og laste skip i Drammen havn, og som Holship skulle sende eller motta. Formålet var å tvinge Holship til å slutte seg til en tariffavtale.
Tariffavtalen NTF ønsket gir arbeidere som er ansatt ved det såkalte Administrasjonskontoret for havnearbeid i Drammen havn, fortrinnsrett til losse- og lastearbeid i havnen. Historisk henger avtalen sammen med at havnearbeiderne var løsarbeidere uten sikkerhet for arbeid og lønn. For å bøte på dette ble det etablert et fastlønnssystem for losse- og lastearbeidere.
Systemet er organisert slik at arbeiderne er ansatt ved det såkalte Administrasjonskontoret for havnearbeid i Drammen havn, som selger losse- og lastetjenester til brukere av havnen. Administrasjonskontoret ledes av et styre med representanter for både havnebrukerne og havnearbeiderne, og skal ikke gi økonomisk utbytte.
Ved å slutte seg til tariffavtalen ville Holship bli forpliktet til å kjøpe losse- og lastetjenester fra Administrasjonskontoret, og kunne ikke lenger velge å bruke sine egne ansatte til dette arbeidet.
NTF brakte saken inn for retten for å få fastslått at den varslede boikotten var lovlig. Både tingretten og lagmannsretten kom til at boikotten var lovlig. Høyesterett kom imidlertid til motsatt resultat (dissens 10-7), under henvisning til at boikotten la for store begrensninger på Holships rett til fri etablering innenfor EØS-området.
Høyesteretts flertall (ti dommere) tok ikke stilling til om boikott som ikke inngår som ledd i en streik, er beskyttet av Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Retten viste imidlertid til at virkningen av den varslede boikotten var å begrense adgangen til markedet for losse- og lastetjenester i havnen. Den mente derfor at boikotten ville være et betydelig inngrep i etableringsretten som følger av EØS-reglene.
Det ble også påpekt at boikotten ville ha negativ betydning for Holships egne ansatte, og at disse arbeidsplassene ikke hadde noe mindre vern enn arbeidsplassene ved Administrasjonskontoret. Høyesterett kom derfor til at den varslede boikotten ikke var et forholdsmessig inngrep i etableringsretten, og dermed var ulovlig.
Mindretallet i Høyesterett (syv dommere) kom til at boikotten ikke var i strid med EØS-reglene. De trengte derfor heller ikke ta stilling til vernet etter Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11.
EMK artikkel 11 gir rett til organisasjonsfrihet, herunder en rett til å danne og slutte seg til fagforeninger. Bestemmelsen er tolket slik at den også gir fagforeninger rett til å bruke arbeidskamp – for eksempel streik – som pressmiddel overfor arbeidsgiver. Den gir imidlertid ingen rett til å nå frem med kravene sine eller en rett til tariffavtale.
Det har tidligere vært uklart om retten til arbeidskamp etter EMK artikkel 11 også omfatter boikott. I dagens dom slår EMD fast at boikott i regi av en fagforening kan være beskyttet av EMK artikkel 11. Domstolen påpeker i den forbindelse at en boikott kan være den eneste måten fagforeningen kan utøve press på en arbeidsgiver for å forsvare medlemmenes interesser. Domstolen legger også til grunn at boikotten som var varslet av NTF, hadde til formål å sikre arbeidstakernes interesser ved å sørge for stabile og trygge arbeidsforhold for havnearbeiderne.
Retten til boikott er imidlertid ikke ubetinget, og EMD slår fast at statene har en vid skjønnsmargin når det gjelder hvilke begrensninger som kan legges på denne rettigheten. Dette skyldes at balanseringen av interessene til arbeidsgivere og arbeidstakere er et vanskelig tema, og at det er store forskjeller mellom de europeiske landene når det gjelder reglene for arbeidskamp.
EMD aksepterer i dommen at rettigheter som følger av EØS-retten, herunder etableringsfriheten, kan begrunne inngrep i organisasjonsfriheten. Domstolen indikerer samtidig at etableringsfriheten ikke er en likeverdig rettighet, men at den er et moment i vurderingen av om inngrepet i organisasjonsfriheten er forholdsmessig.
Domstolen understreker også at økonomiske interesser ikke i seg selv kan være avgjørende i forholdsmessighetsvurderingen, og at vurderingen må gjøres på en måte som sikrer at organisasjonsfriheten ikke blir uten reelt innhold.
