Dom fra Arbeidsretten om beregning av ansiennitet

Arbeidsretten avsa nylig en dom som gir sentrale føringer for hvordan ansiennitet skal beregnes ved permittering. Sakens parter var Norsk Flygelederforening på den ene siden, og Spekter og Avinor Flysikring på den andre siden. Sakens hovedspørsmål var hvordan ansiennitet skulle forstås i forbindelse med utvelgelse i en permitteringsprosess – som samlet tjenestetid eller sammenhengende tjenestetid. Spørsmålet er ikke tidligere behandlet verken i Høyesterettspraksis eller i praksis fra Arbeidsretten, og dommen gir dermed en viktig avklaring på beregningsspørsmålet.

Utvelgelse ved permittering er regulert i Hovedavtalen mellom Norsk Flygelederforening og Spekter. Det følger av denne avtalen at ansiennitet kan fravikes ved permittering når det kan begrunnes saklig, jf. § 18 tredje ledd.

Bakgrunnen for tvisten var at Avinor Flysikring i 2020 måtte permittere flygeledere som følge av nedgang i flytrafikken på grunn av Covid-19-pandemien. I 2005-2006 hadde flere flygeledere sagt opp stillingen sin for å jobbe utenlands etter å ha fått avslag på permisjonssøknad. Dette skjedde samtidig som Avinor Flysikring holdt på med et resultatforbedringsprogram hvor konklusjonen fra ledelsen i utgangspunktet var at det var for mange flygeledere.

Det viste seg å i stedet å være mangel på flygeledere, og i 2006 kom det en ekstraordinær stillingsutlysning. Mange av dem som hadde reist utenlands inngikk avtale om å tiltre en stilling når de kom tilbake. Arbeidsretten la til grunn at avbruddene hadde vart fra 11 måneder til mer enn 2 år. Ved permitteringen i 2020 ble ansienniteten beregnet fra siste ansettelsesdato. For enkelte flygeledere som hadde vært utenlands betydde dette at langvarig tjenestetid i selskapet ikke ble regnet med.

Norsk Flygelederforening tok ut stevning for Arbeidsretten og gjorde gjeldende at tidligere tjenestetid skulle regnes med for flygeledere med avbrudd i tjenesten ved beregning av ansienniteten, men slik at lengden på avbrutt tjeneste kom til fradrag. Spekter og Avinor Flysikring gjorde på sin side gjeldende at tidligere tjenestetid ikke skulle regnes med ved beregning av ansienniteten, slik at det avgjørende ved ansiennitetsberegningen var sammenhengende tjenestetid. For det tilfelle at ansienniteten skulle beregnes ut fra sammenhengende tjenestetid, anførte Norsk Flygelederforening at arbeidsgiver uansett ikke kunne se helt bort fra tidligere, langvarig tjenestetid i saklighetsvurderingen.

Arbeidsretten ga Spekter og Avinor Flysikring medhold i at ansiennitet som utvelgelseskriterium ved permittering måtte forstås som sammenhengende tjenestetid.

I den forbindelse viste Arbeidsretten til at hovedavtalen mellom Norsk Flygelederforening og Spekter er basert på Hovedavtalen mellom LO og NHO, og at den tilsvarende bestemmelsen i denne avtalen er forstått slik at ansiennitet som hovedregel må tolkes som sammenhengende tjenestetid. Det er imidlertid verdt å merke seg at Arbeidsretten foretok en konkret vurdering av om Hovedavtalen mellom Norsk Flygelederforening og Spekter skulle forstås på samme måte som Hovedavtalen mellom LO og NHO på dette punktet.

Arbeidsretten la dessuten vekt på at Avinor hadde en intern «omstillingspolicy» som ga uttrykk for at sammenhengende tjenestetid var avgjørende ved ansiennitetsberegning. Norsk Flygelederforening hadde gitt flere innspill til utkastet til denne policyen, uten å komme med innvendinger til det som stod om beregning av ansiennitet.

Nå det gjaldt Norsk Flygelederforenings anførsel om at arbeidsgiver ikke kunne se helt bort fra tidligere, langvarig tjenestetid, uttalte Arbeidsretten at det «er klart at tidligere tjenestetid er relevant ved saklighetsvurderingen etter Hovedavtalen § 18 tredje ledd». Når det gjaldt spørsmålet om tidligere tjenestetid kunne tillegges slik vekt at det var grunnlag for å fravike ansienniteten (beregnet ut fra sammenhengende tjenestetid), la Arbeidsretten til grunn at dette vil bero på en konkret vurdering av flere forhold, inklusive lengden av den tidligere tjenesten, lengden på og årsaken til avbruddet i tjenesten, og lengden på den påfølgende sammenhengende tjenesten. Videre må vurderingen av disse forholdene ses i sammenheng med de øvrige saklige hensynene arbeidsgiver må se hen til ved utvelgelse til permittering.

For de fleste tariffbundne virksomheter gir tariffavtalene anvisning om at ansiennitetsrekkefølgen er utgangspunktet ved utvelgelse til permittering eller nedbemanning, og virksomheter som ikke er bundet av tariffavtaler vil ofte fastsette ansiennitet som utvelgelseskriterium i slike prosesser. Arbeidsrettens dom innebærer en viktig avklaring av hvordan ansiennitet skal beregnes dersom ikke annet er uttrykkelig angitt.