Arbeidsrettslig nyttårskavalkade!

Det nye året er godt i gang, og vi venter spent på hva det bringer på arbeidsrettsfronten. Men hva skjedde egentlig i 2021 – sånn bortsett fra korona – og hva har vi lært?

1 Vårnytt om hemmelighetsfulle arbeidssøkere

Etter en vinter preget av permitteringer og kompensasjonsordninger fikk mange arbeidsgivere en tankevekker i mars, da Høyesterett fastslo at en arbeidssøker ikke hadde plikt til å opplyse at han ble avskjediget fra tidligere arbeidsgiver.

Ifølge Høyesterett kan ikke søkere selv villede arbeidsgiver, men de trenger heller ikke fortelle om det som er negativt. Arbeidsgivere bør etter dette være mer proaktive i søknadsprosessen for å finne ut som det er noe negativt ved søkerne som de bør vite om.

2 Sommer, sol og anstendige arbeidsvilkår

Med sommeren for døren steg temperaturen på det kollektive arbeidsrettsfeltet, da Høyesterett 2. juni avsa dom i Grefsenhjemmet-saken. Dommen avklarte et omdiskutert spørsmål om ettervirkninger av tariffavtaler. Nå kan arbeidsgivere ikke ta for gitt at rettigheter som springer ut av en tariffavtale (f.eks. minstelønn og forskjellige tillegg), slutter å gjelde for arbeidstakerne selv om tariffavtalen opphører.

Og ikke nok med det: den 3. juni slo Arbeidsretten fast at selv om ansiennitet skulle forstås som «sammenhengende tjenestetid» i en hovedavtale, så er også tidligere tjenestetid relevant ved saklighetsvurderingen knyttet til å fravike ansiennitet. Dette er viktig for arbeidsgivere å merke seg dersom de har ansatte som har tidligere perioder med ansettelse i virksomheten og som blir omfattet av en permitterings- eller nedbemanningsrunde.

Juni ble også preget av tiltak for anstendige arbeidsvilkår, da Stortinget vedtok to viktige lover. Først ut var lov om bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, som fastsetter hva som ligger i begrepet «lønnstyveri» og bestemmer at arbeidsgivere kan straffes hvis de begår lønnstyveri. Loven bestemmer også at toppledere kan straffes hvis virksomheten ikke har en tjenestepensjonsordning som er i tråd med lovens minstekrav og at lønn ikke lenger kan betales i kontanter.

Neste lov ut var åpenhetsloven, som stiller krav om rapportering på forhold knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Med dette har mange virksomheter fått en ny rapporteringsforpliktelse som de må få inn i systemene sine og innarbeide i det øvrige HR-arbeidet før åpenhetsloven trer i kraft sommeren 2022.

3 Fremtidens arbeidsliv og varsling i Diskrimineringsnemnda

Mens mange av oss var på vei inn i sommerferien, brukte Fougner-utvalget slutten av juni på å legge frem NOU-en Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv. Utvalget fremsatte her forslag om å styrke arbeidstakernes rettigheter – ikke minst for såkalte plattformarbeidere – og å plassere større ansvar og risiko på arbeidsgivere.

Fra 1. juli fikk dessuten Diskrimineringsnemnda utvidet kompetanse. Arbeidstakere kan nå gå til Diskrimineringsnemnda med krav om erstatning og oppreisning dersom de er behandlet negativt i forbindelse med at de har varslet om kritikkverdige forhold.

4 Høstens farger med rødgrønn arbeidsrett

Høstens store nyhet var naturligvis den nye, rødgrønne regjeringen. I Hurdalsplattformen har den satt seg en rekke mål, som ikke minst gjelder for arbeidslivsfeltet. Noen av de planlagte tiltakene er allerede påbegynt, blant annet sendte regjeringen i november ut på høring forslag om kollektiv søksmålsrett.

Dette vil gi fagforeningene mulighet til å ta ut søksmål på eget initiativ hvis de mener innleiereglene er brutt. Regjeringen har dessuten fremmet lovforslag for Stortinget om å fjerne den mye omtalte generelle adgangen til å ansette midlertidig i inntil 12 måneder.

5 Desember: snoking og lønnstrekk

I desember kom Høyesterett med flere viktige avgjørelser på arbeidsrettsområdet. De mest nysgjerrige av oss var kanskje mest interessert i dommen i journalsaken, hvor Høyesterett kom til at det er lovlig å si opp helsepersonell som snoker i en pasientjournal.

Like etterpå slo Høyesterett fast at standardbestemmelser om lønnstrekk normalt ikke gir arbeidsgiver rett til å gjøre trekk i arbeidstakers lønn for å korrigere tidligere feilutbetalinger. Arbeidsgivere må etter dette gjøre konkrete vurderinger av om de har lov til å trekke arbeidstaker på neste lønnsutbetaling dersom de har kommet i skade for å utbetale for mye.

6 Nytt år og nye forpliktelser

Ved inngangen til 2022 har resten av Europa vært fokusert på de nye varslingsreglene i EU-retten, som trådte i kraft 17. desember, mens norske arbeidsgivere kanskje bekymrer seg mer for aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Loven gir arbeidsgivere plikt til å kartlegge og håndtere risikoer for diskriminering og hindre for likestilling, og mange virksomheter skal rapportere på dette for første gang for regnskapsåret 2021.

Så hva mer vil arbeidsrettsåret 2022 bringe? Svært sannsynlig er det at vi får se flere konkrete tiltak som følge av rødgrønn arbeidslivspolitikk. Det blir spennende å se hvilke forslag i Fougner-utredningen som regjeringen vil følge opp og hvordan nye regler og tiltak vil utformes. Er vi riktig heldige, får vi omsider også på plass noen hjemmekontorregler som er tilpasset arbeidslivet post-korona.

En ting er sikkert – mye vil ha skjedd i arbeidsretten på denne tiden neste år!