
Ansiennitet ved nedbemanning
Den 28. februar 2019 avsa Høyesterett dom om betydningen av ansiennitet ved arbeidsgivers utvelgelse ved nedbemanning. Spørsmålet var i hvilken grad arbeidsgiver ved utvelgelsen kunne fravike ansiennitetsrekkefølgen basert på en vurdering av de ansattes kompetanse og faglige dyktighet.
Bakgrunn
Våren 2016 gjennomførte Skanska Norge AS en nedbemanning. Seks av medarbeiderne som ble sagt opp i prosessen, hadde en tjenestetid (ansiennitet) som var lengre enn mange av medarbeiderne som beholdt jobben. Skanska begrunnet utvelgelsen med at det ble lagt særlig vekt på kompetanse og faglig dyktighet. De seks medarbeiderne med lengre ansiennitet (samt to andre som senere fikk hevet saken) reiste derfor søksmål med krav om at oppsigelsene var ugyldige og med krav om erstatning.
Skanska ble frifunnet av Oslo tingrett. Lagmannsretten ga imidlertid medarbeiderne medhold, blant annet fordi kompetanseforskjellene som begrunnet oppsigelsene ikke var store nok til at ansiennitetsprinsippet kunne fravikes (jf. Hovedavtalen LO-NHO § 8-2 og arbeidsmiljøloven § 15-7). Skanska anket avgjørelsen til Høyesterett.
Høyesteretts avgjørelse
Høyesterett kom til at lagmannsretten hadde lagt terskelen for fravikelse av ansiennitetsprinsippet for høyt. Høyesterett uttalte at det etter omstendighetene er saklig å fravike ansiennitetsrekkefølgen, uten at forskjellene i kompetanse og faglig dyktighet er vesentlige.
Skanska fikk likevel ikke medhold i anken, fordi Høyesterett fant at Skanskas saksbehandling uansett var så mangelfull at oppsigelsene av den grunn måtte settes til side som usaklige. Høyesterett uttalte blant annet at jo mer skjønnsmessige og subjektive utvelgelseskriteriene er, desto bedre må dokumentasjonen for utvelgelsen være.
Les hele avgjørelsen her.