Arbeidstakers rett til ferie og feriepenger

Ferie og feriepenger i arbeidsforhold reguleres av ferieloven. Loven gjelder for «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste», det vil si arbeidstakere. Formålet med loven er å sikre at arbeidstakere får årlig ferie og feriepenger.

1 Feriens lengde

Etter ferieloven har arbeidstaker rett til årlig ferie i 25 virkedager. Ettersom ferieloven regner lørdager som virkedager, innebærer dette i praksis at arbeidstaker har rett til 4 uker og én dag ferie. Det er ikke adgang til å avtale at arbeidstaker har rett til kortere ferie enn dette. Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har i tillegg krav på en ekstra uke ferie etter ferieloven.

Retten til full ferie gjelder under forutsetning av at arbeidstaker tiltrådte arbeidsforholdet før 30. september det aktuelle året. Arbeidstakere som tiltrer etter 1. oktober har rett til én ukes ferie i løpet av inneværende år dersom full ferie ikke allerede er avviklet hos en annen arbeidsgiver.

Ferieloven skiller mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Arbeidstaker har krav på feriefritid uavhengig av om vedkommende har opptjent rett til feriepenger. Arbeidstaker kan også motsette seg ferieavvikling i den utstrekning feriepengene fra tidligere arbeidsgiver ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.

Gjennom tariffavtaler eller individuelle avtaler økes ferien for mange arbeidstakere fra fire uker og én dag, til fem uker.

2 Feriens plassering

Tidspunktet for ferien skal drøftes mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte i god tid før ferietidspunktet fastsettes. Dersom partene ikke oppnår enighet, kan arbeidsgiver ensidig beslutte når ferien skal avvikles, men innenfor ferielovens rammer. Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt.

Dersom arbeidstaker krever det, skal arbeidsgiver gi underretning om det fastsatte ferietidspunktet tidligst mulig, og senest to måneder før feriestart. Dette gjelder likevel ikke dersom særlige grunner er til hinder for dette. Arbeidstakere over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferien.

Arbeidstaker har rett til å avvikle tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september. Dette gjelder imidlertid ikke for arbeidstakere som tiltrer etter 15. august i ferieåret. Arbeidstaker kan kreve at den resterende ferien etter ferieloven gis samlet i løpet av ferieåret, dvs. enten i perioden 1. januar til 31. mai, eller mellom 1. oktober og 31. desember. Dette gjelder ikke de øvrige fire arbeidsdagene av den femte ferieuken gitt i tariffavtale eller individuell arbeidsavtale.

3 Endring av ferietidspunktet

Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker har blitt enige om når ferien skal avvikles er utgangspunktet at arbeidsgiver ikke kan endre dette uten arbeidstakers samtykke. Ferien kan likevel endres av arbeidsgiver dersom det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser, og avvikling av den fastsatte ferien vil skape vesentlige driftsproblemer og det ikke kan skaffes stedfortreder. Hva som utgjør et ‘’vesentlig driftsproblem’’ må vurderes konkret, og terskelen er høy. Før arbeidsgiver eventuelt beslutter endring av ferietidspunktet, må dette drøftes med arbeidstakeren. Videre kan arbeidstaker kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av omlegging av ferien.

4 Rett til feriepenger

En arbeidstaker som har ferie, utfører ikke arbeid og har følgelig ikke krav på lønn. Formålet med feriepengeordningen er å kompensere for dette lønnsbortfallet, og sikre at arbeidstakere har råd til å avvikle ferie.

Feriepenger beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i forutgående kalenderår. Dette innebærer eksempelvis at personer som er nyutdannede og tiltrer arbeidet i januar måned ikke vil ha rett til feriepenger. Vedkommende har imidlertid rett til feriefritid i samsvar med ferielovens bestemmelser, til tross for at vedkommende ikke har krav på feriepenger.

Som arbeidsvederlag regnes alle former for pengeytelser, herunder lønn, overtidsgodtgjørelse, skifttillegg og bonus. Refusjon av utgifter til bilhold, reise, kost, losji og lignende inngår derimot ikke i feriepengegrunnlaget. Det beregnes heller ikke feriepenger av feriepenger, eller av naturalytelser.

Den ordinære feriepengesatsen etter ferieloven er 10,2 % av feriepengegrunnlaget. For arbeidstakere som har 5 ukers ferie i henhold til tariffavtale forhøyes satsen til 12 %. Tilsvarende gjelder normalt også for arbeidstakere som har 5 ukers ferie på bakgrunn av individuell arbeidsavtale.

Den ekstra ferieuken for arbeidstakere over 60 år finansieres ved at den alminnelige feriepengesatsen forhøyes med 2,3 %. Den forhøyede feriepengesatsen gjelder kun for inntekter opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

5 Utbetaling av feriepenger

Ferielovens hovedregel er at feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, og senest 1 uke før ferien tas. I praksis utbetaler de fleste arbeidsgivere feriepenger i juni. Samtidig som feriepengene utbetales, trekkes arbeidstakeren i lønn for feriedagene som skal avvikles det året. Når ferien faktisk tas ut, utbetales vanlig lønn (uten trekk) i stedet for feriepenger.

6 Sykdom i ferien

Arbeidstakere som blir syke før ferien begynner, det vil si senest siste arbeidsdag før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Sykdommen må kunne dokumenteres med legeerklæring. Legeerklæring må fremsettes senest siste arbeidsdag arbeidstaker skulle hatt før ferien.

Arbeidstakere som blir syke i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Sykdommen må kunne dokumenteres med legeerklæring, og kravet om utsettelse må fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidstakeren er tilbake på jobb.

Det er kun egen sykdom som gir arbeidstaker rett til å kreve utsettelse av ferien. Sykdom i nær familie, for eksempel hos egne barn, gir ikke arbeidstaker rett til å utsette ferien. Det er videre kun arbeidstakere som har blitt helt arbeidsuføre som kan kreve at ferien utsettes. Bakgrunnen for dette er at ferieavvikling i slike tilfeller ikke vil gi arbeidstakeren hvile og rekreasjon.

7 Overføring av ferie

Arbeidstaker og arbeidsgiver kan skriftlig avtale overføring av inntil 12 feriedager til påfølgende ferieår. Dette er dermed ikke noe som arbeidstaker ensidig kan kreve – arbeidsgiver må akseptere slik overføring.

Dersom ikke all ferie er avviklet ved årsskiftet som en følge av sykdom eller foreldrepermisjon, skal ferien overføres til påfølgende ferieår.

8 Ferieavvikling under foreldrepermisjon

Dersom arbeidstaker skal ha foreldrepermisjon hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven, kan ikke arbeidsgiver legge ferien til permisjonstiden uten at arbeidstakeren samtykker til dette. I mange tilfeller vil det imidlertid være praktisk å «skjøte på» permisjonstiden med ferie. Dersom ferien avvikles under foreldrepermisjonen, vil permisjonen avbrytes under avviklingen av ferie, og gjenopptas når ferien er over.

Tilsvarende gjelder også for utbetalingen av foreldrepenger – utbetalingen stanses så lenge ferien varer, men arbeidstaker mottar i stedet feriepenger. Utbetalingen av foreldrepenger fortsetter etter feriens utløp, og forlenges tilsvarende feriens lengde.

9 Ferieavvikling i oppsigelsestid

Reglene om ferieavvikling i oppsigelsestid varierer avhengig av om arbeidsforholdet avsluttes som en følge av arbeidsgivers eller arbeidstakers oppsigelse.

Dersom oppsigelsen gis av arbeidsgiver, og oppsigelsestiden er kortere enn 3 måneder, kan ikke arbeidsgiver pålegge arbeidstaker å ta ut ferie i oppsigelsestiden. Arbeidstaker kan dermed velge å arbeide i hele oppsigelsestiden. Dersom oppsigelsestiden er tre måneder eller mer, kan arbeidsgiver derimot pålegge arbeidstakeren å ta ut ferie i oppsigelsestiden. Begrunnelsen for dette er at arbeidstaker vil ha tilstrekkelig tid til å områ seg før ferien tas ut når oppsigelsestiden er såpass lang. I et slikt tilfelle må imidlertid bestemmelsene i ferieloven vedrørende fastsettelse av ferietidspunktet følges.

Ved arbeidstakers egen oppsigelse kan ferien fastsettes og avvikles i tråd med de alminnelige reglene gjennomgått over.

Uansett om det er arbeidstaker eller arbeidsgiver som sier opp arbeidsforholdet, kan tidspunktet for fastsatt ferie ikke endres på grunn av oppsigelsen, med mindre vilkårene for endring av ferietidspunktet er oppfylt. Arbeidstaker kan også samtykke til å endre ferietidspunktet etter at oppsigelse er gitt.

Når arbeidsforholdet opphører skal opptjente feriepenger som hovedregel utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Partene kan imidlertid også avtale at feriepengene skal utbetales påfølgende år.

* * *

Vi har lang erfaring med å bistå arbeidstakere og arbeidsgivere vedrørende spørsmål om ferie og feriepenger.