Ytringsfrihet i arbeidslivet

Hvordan står det egentlig til med ytringsfriheten på norske arbeidsplasser? Og hva bør gjøres for at ansatte skal tørre å uttale seg fritt? Det er blant spørsmålene som Ytringsfrihetskommisjonen behandler i utredningen som ble lagt frem under Arendalsuka 2022.

Mandag 15. august 2022 la Ytringsfrihetskommisjonen frem utredningen «En åpen og opplyst offentlig samtale» (NOU 2022: 9). Utredningen tar for seg hvordan det står til med ytringsfriheten i dagens Norge og hvilke tiltak som kan brukes for å styrke ytringsfriheten.

Til tross for at arbeidsliv ikke var eksplisitt nevnt i kommisjonens mandat, har temaet blitt viet et eget kapittel. Dette skyldes ifølge kommisjonen at arbeidslivet er et felt med store variasjoner og utfordringer når det gjelder ytringsfrihet. For å bøte på situasjonen foreslår Ytringsfrihetskommisjonen blant annet endringer i arbeidsmiljøloven og forvaltningsloven.

 Ytringsfrihet i arbeidslivet – hva er status?

Ytringsfriheten er beskyttet av både Grunnloven og flere internasjonale konvensjoner. Det klare utgangspunktet er derfor at alle kan ytre seg slik de vil og om hva de vil – også innenfor arbeidslivet. Ulike undersøkelser viser likevel at mange ansatte opplever å ha et begrenset ytringsrom. Dette gjelder både offentlig og privat sektor og ansatte på ulike nivåer i hierarkiet.

Denne typen ytringskultur – hvor kritiske ytringer oppleves lite velkomne – kan ha mange årsaker. Ytringsfrihetskommisjonen peker blant annet på fokuset på omdømmetenkning og på feiloppfatninger om hvor langt lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver faktisk rekker. Andre faktorer kan være manglende jobbsikkerhet, for eksempel midlertidig ansatte som lar være å ytre seg fordi de vil øke sjansene for forlenget ansettelse.

Ifølge Ytringsfrihetskommisjonen er det urovekkende at så mange arbeidstakere og fagpersoner legger bånd på seg, og at utviklingen går i feil retning. Kommisjonen peker på at meningsutveksling og kritikk i arbeidslivet gjør at viktig informasjon, vurderinger og argumenter løftes frem. Det kan føre til bedre beslutninger, forbedringer på arbeidsplassen og at feil eller mangler avdekkes og rettes opp.

Ifølge kommisjonen gjør de opplevde begrensningene at samfunnet går glipp av stemmer fra folk som har innsikt og erfaring på viktige områder, og at arbeidsvilkår ikke blir gjenstand for offentlig debatt i samme grad som andre temaer.

Ytringsfrihetskommisjonens forslag

For å legge bedre til rette for reell ytringsfrihet i arbeidslivet foreslår Ytringsfrihetskommisjonen:

• Å legge til et nytt punkt i arbeidsmiljøloven § 4-3 (som gjelder arbeidsgivers ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet) om at arbeidsgiver skal legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten. Endringen skal bidra til at ytringsfrihet på arbeidsplassen blir en del av virksomhetens systematiserte arbeid med arbeidsmiljø.

• Å endre forvaltningsloven for å vise at taushetsplikten til offentlig ansatte ikke er til hinder for at opplysninger deles med medier eller andre som skal bruke opplysningene til å informere offentligheten om en sak med allmenn interesse. Endringen skal gjøre det tydeligere hvilke «lekkasjer» av taushetsbelagt informasjon som er tillatt.

• Å presisere i forvaltningsloven at offentlig ansatte har lov til å varsle til media uten først å varsle internt.

I tillegg oppfordrer Ytringsfrihetskommisjonen til bruk av flere «myke» tiltak, blant annet at veiledere og retningslinjer for ulike arbeidsplasser bør formuleres på en måte som gjør det tydelig at ytringsfriheten er utgangspunktet, og at det er unntak fra denne som må begrunnes.

Kommisjonen oppfordrer også til et systematisk arbeid med ytringskulturen i arbeidslivet, gjennom blant annet kampanjer og kompetanseheving på ulike arbeidsplasser og i arbeidslivsorganisasjonene.