Viktig avklaring om bruk av medleverturnus

Den 21. mars 2022 avsa Arbeidsretten dom om en overenskomst som gjelder for et stort antall private omsorgsbedrifter som er medlem av NHO. Overenskomst 453 bestemmer at ukentlig arbeidstid i gjennomsnitt ikke skal overstige 35,5 timer. Normalt er tariffavtalens timegrenser bindende for de ansatte og bedriften slik at det verken kan avtales bedre eller dårligere ordninger i bedriften.

Mange bedrifter som er bundet av Overenskomsten, har likevel inngått lokale særavtaler om såkalt medleverturnus med gjennomsnittlig arbeidstid per uke på opptil 60 timer. I dommen slår Arbeidsretten fast at denne overenskomsten ikke begrenser adgangen til å regulere arbeidstiden for medlevere i lokale særavtaler.

Medleverordningen

En rekke virksomheter i helse- og omsorgssektoren har brukere som trenger å forholde seg til den samme omsorgspersonen over tid. Dette løses ved at de ansatte jobber flere døgn i strekk etterfulgt av lengre friperioder. Fordi ordningen forutsetter at de ansatte jobber lange arbeidsperioder, kan slike turnuser ikke gjennomføres innenfor de vanlige reglene i arbeidsmiljøloven.

Forskrift om medleverordninger mv. gjør derfor unntak fra en del av de vanlige arbeidstidsreglene i loven og utvider maksgrensen for ukentlig arbeidstid. Både tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler kan imidlertid begrense hvilke ordninger som faktisk kan etableres.

Nærmere om dommen fra Arbeidsretten

Saken for Arbeidsretten gjaldt Overenskomst 453 mellom NHO og LO/Fagforbundet. Arbeidstakersiden anførte at det var tariffstridig med en medleverturnus hvor den ukentlige arbeidstiden overstiger Overenskomstens grense på 35,5 timer.

Dette ville hatt to sentrale konsekvenser: For det første måtte virksomheter som omfattes av Overenskomsten, lagt om turnusordningene sine fordi en 3-7-4-7-turnus ville vært i strid med maksgrensene for ukentlig arbeidstid.

For det andre ville arbeidstakersidens argumentasjon medført et krav på overtidsbetaling tilbake i tid for arbeidstakere som har vært omfattet av en medleverturnus med mer enn 35,5 timers gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid.

Arbeidsretten tok utgangspunkt i at Overenskomsten som var temaet i saken, ble gjort gjeldende for en del private omsorgsbedrifter i 2013. Mange bedrifter hadde da allerede etablert medleverturnus innenfor medleverforskriftens ramme. Dette ble ikke ansett som noe problem da bedriftene ble tariffbundet.

Arbeidsretten fant også støtte i partenes praksis for at Overenskomsten ikke var ment å begrense adgangen til å regulere den spesielle arbeidstidsordningen som medleverforskriften åpner for i særavtaler.

Arbeidstakersiden nådde dermed ikke frem med sine krav om omlegging av turnuser og betaling for overtidsarbeid.

Dommen er en viktig seier for arbeidsgiversiden – og sikrer at NHOs medlemsbedrifter som er bundet av overenskomst nr. 453, kan fortsette å bruke medleverturnus etter avtale med de tillitsvalgte. Dommen inneholder imidlertid viktige presiseringer.

For det første er det viktig å understreke at Arbeidsretten slår fast at medleverforskriften ikke er et selvstendig grunnlag for at medleverturnus kan etableres ensidig av bedriften. Forskriften går (selvsagt) ikke foran tariffavtalen.

Bruk av forskriftens utvidede arbeidstidsrammer for NHOs medlemsbedrifter forutsetter avtale mellom partene. Dette er annerledes for bedrifter som ikke er tariffavtalebundet; de kan avtale medleverturnus i tråd med rammene i forskriften med den enkelte arbeidstaker.

For det andre har dommen ikke betydning ut over overenskomstens virkeområde. Arbeidsretten har kun tolket overenskomst 453. Arbeidsretten tar ikke stilling til om medleverturnus som praktiseres i bedrifter som er bundet av andre overenskomster er gyldige. Det må avgjøres ut fra en tolkning av den enkelte overenskomst.