Sykelønn til permittert arbeidstaker

Høyesterett avsa 22. november 2022 en dom om forholdet mellom reglene i permitteringslønnsloven og reglene i skipsarbeidsloven om lønnsplikt ved sykdom.

Bakgrunnen for saken

Saken gjaldt en arbeidstaker som var ansatt som resepsjonist i Hurtigruten. Arbeidstakeren ble sykmeldt og hadde vært fraværende fra jobb siden 28. juni 2019. Som en følge av covid19-pandemien permitterte Hurtigruten et stort antall ansatte i mars 2020, deriblant den sykmeldte resepsjonisten. Spørsmålet var om Hurtigruten likevel hadde plikt til å betale lønn til resepsjonisten i en periode hvor han ikke mottok ytelser fra folketrygden.

Etter skipsarbeidsloven § 4-4 har arbeidstakere som har sitt arbeid om bord på norske skip, krav på lønn i inntil ett år ved sykdom. Etter denne bestemmelsen hadde den sykmeldte resepsjonisten krav på lønn frem til 27. juni 2020. Lønnskravet ble imidlertid avslått av arbeidsgiver, som mente at lønnsplikten hadde falt bort ved permitteringen. Arbeidsgiver viste til permitteringslønnsloven § 3, som fritar arbeidsgiver fra lønnsplikt ved permittering etter en arbeidsgiverperiode på femten dager.

Spørsmålet for Høyesterett var hvordan de to regelsettene skulle samordnes. Arbeidstakeren kunne ikke samtidig ha krav på lønn (etter skipsarbeidsloven) og ikke krav på lønn (etter permitteringslønnsloven).

Høyesteretts vurdering

Høyesterett kom til at skipsarbeidslovens regler om sykelønn måtte gå foran, slik at arbeidstakeren fikk medhold i lønnskravet sitt.

Innledningsvis viste Høyesterett til ordlyden i skipsarbeidsloven § 4-4 første ledd, som sier at den ettårige lønnsforpliktelsen ved sykdom gjelder «så lenge arbeidsforholdet består». Det ble påpekt at arbeidsforholdet rent faktisk består ved permittering – hvor partene bare midlertidig løses fra sine forpliktelser etter arbeidsforholdet.

Samtidig konstaterte Høyesterett at regelen i permitteringslønnsloven § 3, som gir arbeidsgiver fritak for «lønnsplikt», etter ordlyden også gjelder lønn i form av sykelønn. Det var altså ingen av bestemmelsene alene som ga svaret på om resepsjonisten hadde krav på lønn.

Høyesterett la imidlertid vekt på at skipsarbeidsloven er en vernelov som ikke kan fravikes til skade for arbeidstaker. Permittering er på sin side et instrument som skal gi bedriftene mulighet til å komme seg gjennom vanskelige økonomiske tider. Skipsarbeidslovens formål og karakter av sosial vernelov tilsa derfor etter Høyesteretts syn at arbeidstakeren skulle ha krav på lønn.

Høyesterett viste også til en ILO-konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår, som fastsetter at arbeidsgiver skal ha et minimumsansvar for lønn til sjømenn som blir arbeidsudyktige som følge av sykdom eller skade. Skipsarbeidsloven § 4-4 er en gjennomføring av denne konvensjonen. Høyesterett mente derfor at også hensynet til oppfyllelse av konvensjonen tilsa at regelen om lønnsplikt skulle gå foran.