Nye EU-regler om plattformarbeid

Denne uka ble det enighet om et eget direktiv for plattformarbeid i EUs råd. Det er det aller første direktivet som regulerer arbeidsvilkår for plattformarbeidere. Det gjelder både for de som er arbeidstakere eller selvstendig oppdragstakere, og som utfører tjenester for digitale plattformer som tilbyr tjenestene gjennom en app.

Sikre riktig klassifisering

Helt sentralt for direktivet er å sikre at de som er feilklassifisert som selvstendig oppdragstakere blir klassifisert som plattformarbeidstakere. Det har lenge vært diskusjon om hvordan selve regelen skal utformes. Opprinnelige foreslo EU-kommisjonen en sjekkliste på fem punkter, hvor det holdt å oppfylle to kriterier for å få arbeidstakerstatus.  

I den nye regelen er det nok med fakta som indikerer kontroll og ledelse i relasjonen mellom den digitale plattformen og plattformarbeideren. Disse må riktignok være i henhold til nasjonal rett, kollektive avtaler i medlemslandene, hvor også EU-domstolens rettspraksis tas i betraktning for at det vil bli lagt til grunn et arbeidstakerforhold. Den digitale plattformen kan igjen utfordre denne klassifiseringen. Det vil da være opp til plattformen å bevise at det likevel ikke foreligger et arbeidstakerforhold.

Medlemslandene blir også pålagt å gjennomføre effektive mekanismer for å sikre riktig klassifisering, blant annet gjennom domstolsprøving.

I 2022 var det 28 millioner plattformarbeidere i EU. 5 millioner av disse var antatt å være feilklassifisert som selvstendig oppdragstakere. Disse vil nå kunne få arbeidstakerstatus som følge av direktivet. Antall plattformarbeidere er forventet å være 43 millioner i EU til neste år.

Algoritmestyrt ledelse

Direktivet er også det første til å regulere kunstig intelligens på arbeidsrettens område. Som det går fram av fortalen, har plattformarbeidere ofte ikke tilgang til informasjon om hvordan algoritmene virker og hvordan den enkeltes persondata blir brukt i automatiserte beslutningssystemer.

Direktivet pålegger derfor plattformene å gi ut informasjon eller å gi innsyn i ulike situasjoner. Direktivet krever også at beslutninger som går på å begrense, suspendere eller avslutte et kontraktsforhold eller en konto som plattformarbeider har, skal utføres av mennesker. I slike situasjoner skal den enkelte også ha krav på skriftlig redegjørelse.

Særregulering av persondata

Direktivet regulering også hva slags personlige data som kan behandles av digitale plattformer gjennom automatiserte beslutningssystemer. Blant annet forbyr direktivet å samle inn eller behandle data om plattformarbeidernes emosjonelle og psykiske helse, private samtaler i forbindelse med arbeidet, informasjon som kan si noe om personens etnisitet, religion, politiske meninger, helse og fagforeningsmedlemskap. Direktivet regulerer også en rett til en privat og sikker kommunikasjonskanal for de som arbeider for den samme digitale plattformen.

Medlemslandene har fra formelt vedtak er gjort, to år på å gjennomføre direktivet, som også er EØS-relevant.

Vi bistår: Plattformdirektivet vil kreve endringer også for digitale plattformer etablert i Norge. Vi bistår både ved klassifiseringsspørsmål og gir råd ved bruk av automatiserte beslutningssystemer/KI i arbeidslivet.