Norsk lønn på utenlandske skip?

Regjeringen ønsker å beskytte mannskapet på utenlandske skip ved å sikre dem norsk lønnsnivå når de jobber i Norge. Som forventet får forslaget støtte fra fagforeningene. Noe overraskende er nok støtten fra Hurtigruten. Her kommer en kort oppsummering av de viktigste punktene i forslaget.

Regjeringen har nettopp sendt forslag til en helt ny lov på høring. Loven skal regulere hvilke (norske) lønns- og arbeidsvilkår mannskapet skal ha når utenlandske skip er i norske farvann. Loven skal også regulere hvilke utenlandske skip disse kravene gjelder for. Formålet med loven er å motvirke sosial dumping, gjøre konkurransen for maritime tjenester i norske farvann mer rettferdig, og å sikre framtidig rekruttering til maritim sektor.

Hvilke skip?

Regjeringen foreslår at reglene skal gjelde for:

• Lasteskip og passasjerskip som seiler mellom norske havner;
• Cruiseskip som seiler mellom norske havner eller kun opererer ut fra én norsk havn (f.eks. dagscruise). Hvis cruiseskipet kommer fra eller skal til utlandet, skal loven gjelde dersom over halvparten av seilasen, målt i tid, skjer i norsk territorialfarvann;
• Skip som yter andre tjenester i norske farvann (f.eks. arbeidsbåter til havinstallasjoner, hotellbåter og slepeskip);
• Skip som brukes over noe tid i forbindelse med oppføring, drift eller bruk av innretninger og anlegg på norsk kontinentalsokkel eller i norsk økonomisk sone (offshore-aktivitet).

Fiske- og fangstfartøy og skip som opererer i internasjonal skipsfart holdes utenfor lovforslaget.

Hvilke lønns- og arbeidsvilkår?

Regjeringen foreslår at mannskapet skal ha lønn, overtidstillegg, skift- og turnustillegg, og ulempetillegg i henhold til norsk lov og tariffavtale. De ønsker også å fastsette minstelønn for ulike stillinger basert på lønnsnivået i tariffavtaler. Regjeringen viser til at det er enkelt å føre tilsyn med avlønning og at dette er vilkår som enkelt kan endres i de perioder skipet er i Norge.

Regjeringen har vurdert, men foreslår ikke å stille krav til at mannskapet også skal omfattes av andre arbeidsvilkår enn lønn, f.eks. arbeids- og hviletid og arbeid av barn og unge. Noe av bakgrunnen for dette er at de mener det internasjonale regelverket regulerer dette i tilstrekkelig grad eller at det blir for inngripende å pålegge slike arbeidsvilkår. Et eksempel fra regjeringen på at det blir for inngripende å pålegge slike arbeidsvilkår er at våre ferieregler kan føre til behov for en helt annen bemanning, f.eks. et ekstra skift, dersom de skal gjelde mens skipet er i Norge.

Hvordan kontrollere og sike at mannskapet får det de har krav på?

Arbeidsgiver, rederiet, rettighetshaver og operatøren er de som må sørge for/påse at mannskapet får lønnen de har krav på. Regjeringen foreslår også at arbeidsgiveren og rederiet sammen blir solidarisk ansvarlige overfor mannskapet for lønnen de har krav på.

Regjeringen forslår at Sjøfartsdirektoratet skal føre tilsyn med at mannskapet får lønn i henhold til loven. Sjøfartsdirektoratet skal også få kompetanse til å gi pålegg om nødvendig tiltak og til å vedta tvangsmulkt, at skipet skal holdes tilbake i norsk havn til pålegget er etterkommet, og overtredelsesgebyr. I tillegg gir forslaget regler om bot eller fengselsstraff for den som forsettlig eller grovt uaktsomt lar en arbeidstaker være ansatt på vesentlig dårligere vilkår enn lovforslagets.

Fagforeningene som er part i visse tariffavtaler, skal også kunne kreve å komme om bord for å undersøke mannskapets lønn og evt. rapportere til tilsynsmyndighetene.

Når kommer dette?

LO og sjømannsorganisasjonene jubler over forslaget. Rederiforbundet er avventende til forslaget. Tidligere i år gikk Hurtigruten ut og støttet kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Begrunnelsen deres var at det vil føre til likebehandling og ha stor effekt på antall norske sjøfolk og verdiskapningen i Norge.

Høringsfristen for forslaget er 30. august 2022, og fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran har uttalt at regjeringen ønsker å komme i havn i løpet av året. Dette betyr antageligvis at Stortinget får tilsendt et forslag i høst slik at endringene kan vedtas før årsskiftet – og kanskje allerede får konsekvenser for neste sommers cruisetrafikk.