Har du fått feriekabalen til å gå opp?

Ordet ferie er beslektet med feiring. Men for at sommerferieavviklingen skal bli en fest, kreves det både kunnskap og planlegging fra arbeidsgivers side. Her er en oversikt over de grunnleggende kjørereglene som gjelder i forbindelse med fastsetting, avvikling og eventuelt endring av de ansattes ferie 

1 Hvem har krav på ferie?

Etter ferieloven må man være arbeidstaker for å ha krav på ferie. Ferieloven definerer en arbeidstaker som «enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste».

Arbeidstakere må holdes atskilt fra selvstendige oppdragstakere. Hovedforskjellen er at selvstendige oppdragstakere har inngått en tidsbestemt avtale som går ut på å løse et konkret oppdrag. Det avgrenses også mot frilansere og ansatte i selskapet med eierandeler - så lenge eierinteressene er dominerende. Årsaken til at disse gruppene ikke regnes som arbeidstakere, er at de ikke står i noe underordnings- og avhengighetsforhold til arbeidsgiveren.

2 Hvor mye ferie?

Ferieloven oppstiller minimumskrav for feriens lenge, og gir arbeidstakere rett og plikt til å avvikle 25 virkedagers ferie per kalenderår. Virkedagsbegrepet omfatter alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helligdager, det vil si også lørdager. I praksis tilsvarer det fire uker og én dag. Arbeidstakere som fyller 60 år i kalenderåret, har i tillegg krav på en ekstraferie på 6 virkedager.

Mange arbeidstakere er imidlertid omfattet av tariffavtaler som gir rett til fem ukers ferie, eller har en individuell arbeidsavtale som gir rett til mer ferie enn det som følger av ferieloven. Det er derfor viktig å ha oversikt over hvor mye ferietid den enkelte arbeidstaker kan og skal avvikle hvert år.

Ansettelsestidspunktet i virksomheten kan være avgjørende for antall feriedager. For å ha rett til full ferie etter ferieloven, må arbeidstakeren være ansatt senest 1. september året før. Ved senere ansettelse har arbeidstaker kun krav på seks virkedagers ferie.

Arbeidsgivere har plikt til å sørge for at arbeidstakerne avvikler ferie hvert år. Retten til feriefritid gjelder uavhengig av om arbeidstaker har opptjent rett til feriepenger. Har ikke arbeidstaker opptjent feriepenger, kan hen imidlertid som hovedregel motsette seg å avvikle ferie. Dette gjelder likevel ikke hvis driften helt eller delvis innstilles i ferieperioden. Ligger forholdene slik an, kan arbeidsgiver pålegge arbeidstaker å avvikle ferie uavhengig av opptjening av feriepenger.

3 Hovedferien

Når det gjelder tiden for ferie, kan arbeidstaker kreve at 18 virkedagers ferie gis i perioden mellom 1. juni til 30. september. I praksis kan arbeidstaker kreve til 3 sammenhengende ukers ferie i hovedferieperioden. Sammenhengende ferie er imidlertid betinget av at arbeidstaker krever det – hvis partene ønsker det, kan ferien også deles opp innenfor hovedferieperioden.

Fra hovedregelen om sammenhengende ferie i hovedferieperioden, gjelder det et unntak for arbeidstakere som starter i jobben etter 15. august. Ved oppstart etter denne datoen har ikke den ansatte krav på at hovedferien legges innen hovedferieperioden.

Arbeidstaker kan kreve at restferien gis samlet innenfor ferieåret. Arbeidstakere over 60 år bestemmer om de ønsker å ta ut ekstraferien samlet eller i enkeltvise dager.

4 Planleggingen av ferie

God planlegging er viktig, og sikrer smidig ferieavvikling. Ferieloven sier derfor at arbeidsgiver skal drøfte ferieplanleggingen med de ansatte eller deres tillitsvalgte i god tid før ferien. I praksis er det vanlig at arbeidsgivere sender ut en liste med ferieønsker og gir en frist for de ansatte til å komme med ferieønsker. Dette er tilstrekkelig for å overholde drøftingsplikten.

Når arbeidsgiver har vurdert de ansattes innspill skal de underrettes om ferietidspunktet. Arbeidstaker skal som hovedregel ha beskjed senest 2 måneder før den fastsatte ferien begynner, med mindre det foreligger særlige grunner som kan begrunne kortere varsel. Dette kan for eksempel være uforutsette driftsforhold.

5 Endring av fastsatt ferie?

Et praktisk spørsmål som kan oppstå fra tid til annen, er om arbeidsgiver kan endre fastsatt ferietidspunkt. Svaret på dette er ja. Ferieloven oppstiller imidlertid et skille for endringsadgangen avhengig av om feriefastsettelsen er kommunisert til arbeidstakeren eller ei.

Feriefastsettelse som arbeidsgiver ennå ikke har formidlet til arbeidstaker, kan endres fritt. Hvis arbeidstaker har fått informasjon om ferietidspunktet, er dette i utgangspunktet bindende. Arbeidsgiver kan likevel ha rett til å endre feriefastsettelsen dersom flytting av ferien er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser som vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder. Terskelen for å endre fastsatt ferie skal imidlertid være høy.

Er man likevel i en slik situasjon, skal arbeidsgiver drøfte spørsmål om endring med arbeidstaker. Dersom arbeidsgiver ensidig beslutter å legge om ferien, plikter arbeidsgiver å dekke merutgifter som følger av omleggingen. Erstatningsplikten omfatter merutgifter både for arbeidstakeren selv og hans nærmeste familie. Praktiske eksempler på slike utgifter er gjerne avbestillingsgebyrer, leieutgifter til hytte og kostnader for hotellrom.

***

La feiringen begynne!