
EU vedtar nytt aktsomhetsdirektiv
Det europeiske råd vedtok fredag 15. mars en modifisert versjon av det foreslåtte aktsomhetsdirektivet. Direktivet pålegger store selskaper å vurdere hvilke konsekvenser deres virksomhet har for menneskerettigheter og miljø. Flere av EUs medlemsstater har vært skeptiske til de foreslåtte reglene, og det har vært knyttet stor spenning til om direktivet ville bli vedtatt.
Europakommisjonen la 23. februar 2022 frem forslag til direktiv om bærekraftig aktsomhet: Directive on Corporate Sustainability Due Diligence (CSDDD). Formålet med direktivet er å sikre ansvarlighet og bærekraft fra selskaper i alle ledd i deres verdikjeder. Direktivet legger opp til at større selskaper vil bli pålagt å utføre aktsomhetsvurderinger og tiltak for å ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Blant annet:
- Vil plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger legges på styrets ledelse
- Plikt til å etablere og opprettholde klageprosedyrer
- Virksomheter kan bli ilagt bøter
- Bli møtt med erstatningssøksmål som en følge av manglende etterlevelse
Flere medlemsland har vært skeptiske til direktivet og har uttrykt bekymring for innføring av et overdrevent byråkratisk regelverk. Tyskland og Finland varslet blant annet at de ville avstå fra å stemme. Etter flere uker med usikkerhet, kom medlemsstatene fredag 15. mars til en enighet om direktivteksten. Sammenlignet med det opprinnelige forslaget, vil betydelig færre selskaper omfattes av reglene.
I første omgang vil direktivet gjelde for virksomheter i og utenfor EU med minimum 1000 ansatte og en netto omsetning på minimum 450 millioner euro. For selskaper utenfor EU må omsetningen være skapt innenfor EU. Direktivet vil gjennomføres i følgende faser:
- Selskaper med mer enn 5000 ansatte og mer enn 1 500 million euro vil ha tre år på gjennomføring.
- Selskaper med mer enn 3000 ansatte og mer enn 900 millioner euro vil ha fire år på gjennomføring.
- Selskaper med mer enn 1000 ansatte og en omsetning på mer enn 450 millioner euro vil bli berørt 5 år etter gjennomføring.
I første omgang er det altså bare de største norske selskapene som vil omfattes direkte av direktivet. Direktivet må imidlertid sees i sammenheng med åpenhetsloven og det er mulig direktivet ved gjennomføring i norsk rett vil gis samme virkeområde som denne. Virksomheter bør derfor allerede nå sette seg inn i hva de nye reglene kan bety.
Følg den videre utviklingen i direktivet på Europalov.no.