Digitale plattformarbeidere og frilansere kan få arbeidstakerstatus med nytt direktiv

Atypiske arbeidsforhold er et tema som får mye oppmerksomhet i EU-retten. Hvordan kan man sikre at denne gruppen får nødvendige rettigheter, og hvem er egentlig en atypisk arbeidstaker?

EUs arbeidsvilkårsdirektiv legger opp til at mange digitale plattformarbeidere, flere frilansere og de aller fleste tilkallingsvikarer kan få rettigheter som arbeidstakere. Direktivet ble nylig lagt ut på høring  for gjennomføring i norsk rett.

Flere nye rettigheter

Direktivet omfatter alle arbeidstakere, men søker spesielt å gi mer forutsigbarhet og trygghet for arbeidstakere med en løsere tilknytning til arbeidslivet. Blant annet vil disse få:

• En rett til å be om en overgang til mer fast arbeid
• Et forbud mot lengre prøvetid enn 6 måneder, ved kortere kontrakter skal prøvetiden stå i et rimelig forhold til kontraktsperioden
• Adgang til å ha parallelle arbeidsforhold
• Flere tiltak mot misbruk av tilkallingskontrakter

Direktivet legger opp til at kontrakter ned til et gjennomsnitt på tre arbeidstimer i uka skal omfattes. I tillegg skal kontrakter uten noen garanterte timer eller lønn omfattes. Ved arbeidsforhold med såkalte uforutsigbare arbeidsmønstre er det krav til at arbeidsgiver skal opplyse om:

• At arbeidsmønsteret kommer til å variere, antall garanterte timer og betalingen utover dette
• Referansetimer og dager for når arbeidstaker kan forvente å bli pålagt arbeidsoppdrag
• En varslingsfrist for hvor sent arbeidsgiver kan ta kontakt for oppdrag

I tillegg til arbeidsvilkårsdirektivet er et nytt direktiv for digitale plattformarbeidere også på trappene i EU. Dette vil, om det blir vedtatt, gi rettigheter for både selvstendig oppdragstaker og arbeidstakere blant digitale plattformarbeidere som en spesiell atypisk tilknytningsform.

Hvem er de atypiske arbeidstakerne?

Midlertidige og deltidsarbeidende er allerede omfattet av EU-retten som arbeidstakere. Spørsmålet nå er hvorvidt digitale plattformarbeidere, tilkallingsvikarer og frilansere også kan få arbeidstakerrettigheter – som atypiske arbeidstakere.

I EU-retten kan følgende kriterier eller kjennetegn tale for et atypisk arbeidsforhold som kan gi arbeidstakerrettigheter:

• Varierende arbeidsmønster
• Kan ha flere arbeidsgivere
• En betinget rett til å avslå arbeidsoppdrag
• Selvstendighet i arbeidet innenfor visse tidsrammer
• Kan være indirekte styrt av arbeidsgiver gjennom for eksempel klienters forespørsler
• Arbeidsgiver har adgang til å utøve sanksjoner, men må ikke bruke den
• Arbeidsgiver bestemmer i all hovedsak organiseringen av arbeidet
• Er en integrert del av arbeidsgivers virksomhet
• Kan ikke dele den økonomiske risikoen

Selvstendige oppdragstakere som opptrer for egen risiko og som ikke er en integrert del av oppdragsgivers virksomhet, holdes utenfor.

Behov for revisjon av norsk momentliste

Hvem som er arbeidstaker etter EU-retten, vil ha betydning for det norske arbeidstakerbegrepet ved en gjennomføring av direktivet. Det EU-rettslige begrepet vil sette en nedre grense for hvem som må omfattes av de gjennomførte direktivrettighetene, og samtidig en øvre grense for hvem som ikke kan få rettighetene.

I norsk rett har grensen mellom en arbeidstaker (med arbeidstakerrettigheter) og en selvstendig oppdragstaker (uten slike rettigheter) tradisjonelt blitt avgjort etter en helhetsvurdering basert på en sjupunktsliste utviklet i forarbeider og praksis fra Høyesterett.

Den tradisjonelle norske tilnærmingen er ikke nødvendigvis i samsvar med kriteriene som er utviklet i EU-retten. I verste fall vil momentene utgjøre mulige snubletråder når direktivet skal settes ut i praksis, slik at ikke alle atypiske arbeidstakere får de rettighetene de etter direktivet har krav på.