Brudd på arbeidstidsbestemmelsene kan føre til fengselsstraff
Høyesterett har for første gang ilagt fengselsstraff for brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.
Faktum
Saken gjaldt en tiltalt som var både CEO og styreleder i selskapet Veireno, og som drev innsamling av husholdningsavfall i Vestfold og Oslo fra henholdsvis 2015 og 2016. Både i Vestfold og Oslo oppstod det tidlig problemer med gjennomføringen og selskapet hadde omfattende bruk av ulovlig overtid. Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn i både Vestfold og Oslo og avdekket flere brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Ansatte i HR påpekte også problemene med overtidsbruken fortløpende. CEO & styreleder klarte likevel ikke å overholde arbeidstidsreglene. I begynnelsen av 2017 mistet Veireno kontraktene og selskapet gikk konkurs.
Rettslig bakteppe
Arbeidsmiljøloven § 19-1 inneholder regler om straff for ledere av virksomheter for brudd på arbeidsmiljølovens regler. Arbeidsmiljøloven inneholder også regler om straff for arbeidstakere i § 19-2 og for foretak i § 19-3. Etter arbeidsmiljøloven § 19-1 første ledd vil forsettlige eller uaktsomme overtredelser straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år, mens særlig skjerpende omstendigheter kan føre til fengsel inntil tre år etter § 19-1 annet ledd. Strafferammen ble skjerpet i 2015. Før dette var strafferammene henholdsvis tre måneder og to år.
I vurderingen av om den strengere strafferammen skal anvendes, skal det legges særlig vekt på om handlingen kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse, eller om den er foretatt tross pålegg eller henstilling fra myndighetene.
Det er ikke alle bestemmelser i arbeidsmiljøloven som er straffesanksjonert, og tradisjonelt har det kun vært brudd på HMS-regler og alvorlige ulykker som har ført til straff. I dette tilfellet var det imidlertid arbeidsmiljøloven §§ 10-6 og 10-8 om overtid, og daglig og ukentlig arbeidsfri som ble brutt. Disse bestemmelsene er straffesanksjonert fordi brudd på disse bestemmelsene kan medføre store helsemessige og sosiale belastninger.
Veireno hadde blant annet brutt arbeidstidsbestemmelsene ved at flere ansatte hadde mindre en 11 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer, eller mindre enn 35 timer i løper av syv dager. Det var også flere tilfeller der ansatte arbeidet mer enn 13 timer i løpet av 24 timer og mer enn 48 timer i løpet av en uke. Etter at Arbeidstilsynet i en periode godkjente at arbeidstakerne kunne arbeide opptil 65 timer i uken, var det også flere brudd på denne overtidsbegrensningen.
Straffeutmåling og avgjørende forhold
CEO & styreleder ble i tingretten dømt til ett år og tre måneders ubetinget fengsel, men anket til lagmannsretten der han ble dømt til ni måneders ubetinget fengsel. CEO & styreleder anket saken videre til Høyesterett. I saken for Høyesterett hadde CEO & styreleder erkjent at han hadde ansvar for bruddene på arbeidstidsbestemmelsene. Det var derfor kun et spørsmål om straffutmålingen.
I dommen kom Høyesterett under tvil til at CEO & styreleder skulle straffes i henhold til Arbeidsmiljøloven § 19-1 annet ledd fordi det forelå særlig skjerpende omstendigheter.
Høyesterett mente at bruddene i Vestfold-prosjektet ikke var alvorlige nok til å anses som særlig skjerpende omstendigheter, ettersom lovbruddene skjedde tidlig i kontraktsperioden, og mesteparten av bruddene var mindre alvorlige. Det var heller ikke alvorlig fare for liv eller helse ved brudd på arbeidstidsbestemmelsene i dette tilfellet.
Høyesterett mente at det forelå særlig skjerpende omstendigheter etter den første oppstartsperioden i Oslo-prosjektet. CEO & styreleder hadde en sentral rolle i Veireno og burde ha lært av problemene i Vestfold-prosjektet og iverksatt tiltak for å hindre brudd på arbeidstidsbestemmelsene.
Det ble lagt vekt på at bruddene var forsettlige, systematiske og hadde skjedd over en viss tid. Bruddene fortsatte også etter at Veireno hadde mottatt flere tilsynsrapporter, og etter at ansatte i HR fortløpende hadde påpekt problemene. Høyesterett la også vekt på at Veireno ikke klarte å følge arbeidstidsbestemmelsene etter at de fikk dispensasjon fra Arbeidstilsynet slik at de ansatte kunne arbeide inntil 65 timer per uke.
Ved straffutmålingen valgte Høyesterett å redusere straffen fra ni måneder til 120 dager ubetinget fengsel. Begrunnelsen for dette var at ingen tidligere hadde blitt idømt fengselsstraff for denne typen brudd på arbeidsmiljøloven. I tillegg var mesteparten av overtredelsene mindre alvorlige, og det har vist seg å være betydelig overtidsbruk både i Oslo kommune og Norge for øvrig. Det ble også lagt vekt på tidsforløpet fra saken ble behandlet i tingretten i september 2018 til dommen i Høyesterett kom i midten av februar 2020.
Hva kan vi lære av Høyesteretts avgjørelse?
Høyesteretts avgjørelse gir et tydelig signal på at brudd på arbeidstidsbestemmelsene kan medføre fengselsstraff. Selv om straffen på 120 dager i utgangspunktet kan virke lav sammenlignet med resultatet i tingretten og lagmannsretten, er den likevel skjerpende i forhold til tidligere høyesterettspraksis.
Høyesteretts avgjørelse viser en utvikling i form av skjerpede straffer for brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser i tråd med lovgivers intensjon. Basert på begrunnelsen er det grunn til å tro at brudd på arbeidstidsbestemmelsene vil kunne gi enda strengere straffer, særlig dersom det er alvorlige brudd. Høyesteretts avgjørelse gir grunn til ettertanke for alle ledere. For å unngå straffansvar er det viktig å etablere gode rutiner for å sikre at arbeidsbestemmelsene og øvrige bestemmelser i arbeidsmiljøloven overholdes.
