Den 1. april 2023 trer de mye omtalte innstrammingene i innleiereglene i kraft. Fra denne datoen er rammene langt snevrere enn tidligere for virksomheter som har behov for å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak (vikarbyråer). Den kanskje viktigste endringen er at det ikke lenger kan inngås innleieavtaler med den begrunnelsen at arbeidet er av midlertidig karakter – for eksempel ved sesongarbeid og produksjonstopper.

8. mars markerer vi den internasjonale kvinnedagen. Norge er blant de beste i verden når det gjelder kjønnslikestilling – også i arbeidslivet. Men til tross for økt bevissthet og mer regulering er det fortsatt forskjeller mellom kvinner og menns inntekt og karrieremønstre.

Etter Metoo-kampanjen fikk trakasseringsparagrafene i likestillings- og diskrimineringsloven, straffeloven og arbeidsmiljøloven ny aktualitet. Nå kommer det en ny definisjon i arbeidsmiljøloven som skal tydeliggjøre hva som er seksuell trakassering.

Ikke alle arbeidsplasser kan slukke lysene og låse dørene når resten av samfunnet tar ferie. Blant annet i industrien, helsesektoren og matvarehandel er det vanlig å engasjere ekstern arbeidskraft for å dekke opp ledige vakter i ferieperioder. Endringer i reglene om deltidsansattes fortrinnsrett påvirker hvordan arbeidsgiver kan fordele slike vakter.

Arbeidstakerens rett til å fortsette i stilling er et særtrekk ved norsk arbeidsrett og en viktig faktor i oppsigelsessaker. Hvilke konsekvenser har denne retten for arbeidsgiver?

1. januar 2023 trådte flere nye regler på arbeidslivsområdet i kraft. Her er noen av de viktigste lov- og forskriftsendringene som arbeidsgivere og andre bør være klar over.

Høyesterett avsa 22. november 2022 en dom om forholdet mellom reglene i permitteringslønnsloven og reglene i skipsarbeidsloven om lønnsplikt ved sykdom.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har foreslått endringer knyttet til arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven. Blant annet foreslår regjeringen at det nå skal være virksomheten som må bevise at det ikke foreligger et arbeidstakerforhold dersom det er tvil eller uenighet om dette.

Fra nyttår vil nesten alle reglene i arbeidsmiljølovens gjelde dersom en utenlandsk bedrift sender en av sine ansatte til Norge for å jobbe i mer enn 12 måneder. Endringene gjennomfører EU-regler. Her får du en oversikt.

Høyesterett har avklart at lærervikarer som ansettes midlertidig på grunn av mangel på kvalifisert personell, ikke har krav på fast stilling etter tre år. Dommen er viktig for arbeidsgivere i opplæringssektoren som sliter med å rekruttere kvalifisert undervisningspersonell.

I juni foreslo regjeringen kraftige innstramminger på adgangen til å leie inn arbeidstakere fra bemanningsforetak. Det er ventet at forslaget vil bli vedtatt i løpet av kort tid. Nå legges det opp til at innleieadgangen ikke skal være så snever likevel for helsepersonell og visse typer rådgivere og konsulenter.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 – Prop. 1 S (2022–2023) ble lagt frem 6. oktober 2022. Et av satsingsområdene er tiltak som skal fremme et seriøst og velorganisert arbeidsliv.

Atypiske arbeidsforhold er et tema som får mye oppmerksomhet i EU-retten. Hvordan kan man sikre at denne gruppen får nødvendige rettigheter, og hvem er egentlig en atypisk arbeidstaker?

Når en arbeidstaker blir sagt opp, er det ikke sjelden at saken havner i domstolene. Det avgjørende for hvem som vinner saken da, er domstolens vurdering av oppsigelsesgrunnlaget. Det siste året har Høyesterett avsagt flere dommer som klargjør kravene til oppsigelsesgrunnlaget.

Like før sommeren slo inn avsa Høyesterett en dom om såkalte administrative ansettelser – altså ansettelser i staten hvor man kan gjøre unntak fra de strenge reglene i statsansatteloven. Hva skjer når arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ikke blir enige om hvor omfattende unntaket fra loven skal være?