Immaterielle rettigheter i arbeidsforhold

Arbeidsgiver får ikke nødvendigvis rett til det ansatte skaper på jobben. Arbeidsgivere som ønsker å sikre seg slike rettigheter bør dermed sørge for å avtaleregulere dette.

1 Innledning

Immaterielle rettigheter er en samlebetegnelse på rettigheter av ikke-materiell art, slik som varemerker, domenenavn, design, oppfinnelser, kunnskap og bedriftshemmeligheter. Nesten alle virksomheter har immaterielle rettigheter, og det kan være store økonomiske verdier forbundet med disse rettighetene.

I arbeidsforhold kan immaterielle rettigheter oppstå som et resultat av arbeidstakers innsats. Da blir ofte spørsmålet hvem som eier disse rettighetene. Reglene om eierskap til immaterielle rettigheter i arbeidsforhold er i liten grad lovregulert, med unntak for oppfinnelser.

2 Arbeidsgivers rett til oppfinnelser gjort av arbeidstaker

Et patent gir innehaveren en enerett til å utnytte sin oppfinnelse kommersielt i en begrenset tidsperiode, vanligvis 20 år. En oppfinnelse er en praktisk løsning på et problem, hvor løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar.

Dersom ikke annet er avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, regulerer arbeidstakeroppfinnelsesloven retten til oppfinnelser som gjøres av arbeidstaker. For at loven skal få anvendelse, må oppfinnelsen oppfylle vilkårene for å være patenterbar, dvs. oppfinnelsen må være ny, ha oppfinnelseshøyde og være reproduserbar. Det er ikke et vilkår at oppfinnelsen faktisk er patentert. Loven gjelder både arbeidsforhold i offentlig og privat sektor.

Arbeidstakeroppfinnelsesloven gir arbeidsgiver på visse vilkår eiendomsrett eller bruksrett til oppfinnelser gjort av arbeidstakere. Hvilken rett arbeidsgiver har beror på graden av tilknytning mellom arbeidsforholdet og oppfinnelsen. Loven skiller mellom tre former for tilknytning. Etter alle disse alternativene må utnyttelsen av oppfinnelsen falle innenfor bedriftens virkeområde for at det skal oppstå en rett for arbeidsgiver.

2.1 Oppfinnelsen er blitt til ved utføring av forsknings- eller oppfinnervirksomhet

Etter loven kan arbeidsgiver kreve eiendomsretten til oppfinnelser overført til seg dersom arbeidstakeren har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, og har oppfunnet noe ved utførelsen av disse oppgavene. Hvorvidt arbeidstakeren har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver beror på en konkret vurdering.

Videre kan arbeidsgiver kreve retten til oppfinnelser helt eller delvis overført til seg dersom oppfinnelsen er et resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker er blitt pålagt i arbeidsforholdet. Dette gjelder uavhengig av hva arbeidstakers arbeidsoppgaver vanligvis består i.

2.2 Oppfinnelsen er blitt til i annen sammenheng med tjenesten

Arbeidsgiver kan kreve en ikke-eksklusiv bruksrett/lisens til oppfinnelser som er blitt til i annen forbindelse med tjenesten enn det som er nevnt i nr. 1. Arbeidsgiver har videre en fortrinnsrett til å overta en mer omfattende rett til slike oppfinnelser. Fortrinnsretten er tidsbegrenset, og gjelder i fire måneder fra arbeidsgiver fikk melding om oppfinnelsen fra arbeidstaker.

2.3 Oppfinnelsen er blitt til uten tilknytning til tjenesten

I tilfeller hvor arbeidstakers oppfinnelse ikke har noen sammenheng med tjenesten, har arbeidsgiver fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstakeren om å overta retten til oppfinnelsen helt eller delvis. Fortrinnsretten gjelder i fire måneder fra arbeidsgiver fikk melding om oppfinnelsen fra arbeidstaker.

2.4 Varslingsplikt og rett til rimelig vederlag

Arbeidstakere som gjør en oppfinnelse må så raskt som mulig orientere arbeidsgiver skriftlig om oppfinnelsen, slik at arbeidsgiver kan vurdere om de skal benytte seg av sine rettigheter. Dersom arbeidsgiver vil kreve eierskap eller bruksrett til oppfinnelsen, må de gi arbeidstaker skriftlig beskjed om dette innen 4 måneder etter at melding om oppfinnelsen ble mottatt. I denne perioden er arbeidstaker avskåret fra å disponere rettslig eller faktisk over oppfinnelsen.

Dersom arbeidsgiver overtar eierskap eller bruksrett til en arbeidstakeroppfinnelse, har arbeidstaker krav på rimelig vederlag for innsatsen. Dette gjelder såfremt verdien av den retten arbeidsgiver har mottatt overstiger det arbeidstaker med rimelighet kunne forventes å yte til gjengjeld for lønn og andre goder, eksempelvis bonus. Hva som vil være rimelig vederlag, kan ofte være vanskelig å fastslå. Dette beror på en helhetlig vurdering i det enkelte tilfelle. Arbeidstakeroppfinnelsesloven gir anvisning på en del momenter som vil være relevant i vurderingen, herunder oppfinnelses verdi, omfanget av retten arbeidsgiver har overtatt, arbeidstakers ansettelsesvilkår og ansettelsesforholdet for øvrig.

Ved uenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, for eksempel om godtgjørelse, kan saken bringes inn for Meklingsnemda for arbeidstakeroppfinnelser. Avgjørelsen er ikke bindende, men vil erstatte mekling i forliksrådet ved søksmål.

3 Arbeidsgivers rett til åndsverk skapt av arbeidstaker

Opphavsrett er den retten en skaper har til sine åndsverk. Åndsverk er litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk, for eksempel musikkstykker, malerier, tegninger, skulpturer, tekster, filmer, datamaskinprogrammer etc. Opphavsretten gir skaperen enerett til å råde over åndsverket, til å offentliggjøre verket og til fremstille kopier av det. Dette kan vi kalle den kommersielle siden av opphavsretten. I tillegg har opphaveren såkalte ideelle rettigheter til åndsverket, som innebærer rett til å bli navngitt som opphaver og til å gripe inn mot krenkende bruk. Opphaveren kan ikke overdra de ideelle rettighetene til opphavsverket.

Opphavsrettigheter reguleres av åndsverksloven. Opphavsrett i arbeidsforhold er ikke særskilt regulert, med unntak for § 71 om opphavsrett til datamaskinprogram skapt i arbeidsforhold. Etter denne bestemmelsen går opphavsretten til datamaskinprogram over til arbeidsgiveren dersom ikke annet er avtalt (med unntak for de ideelle rettighetene).

For andre åndsverk gjelder en alminnelig ulovfestet regel om at dersom ikke annet er avtalt, har arbeidsgiver opphavsretten til verk som skapes av arbeidstakere som et ledd i arbeidsforholdet i den grad det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål, og det er omfattet av arbeidstakerens oppgaver å skape slike verk.

Nødvendighetskravet innebærer at det må være en klar sammenheng mellom den ansattes arbeidsoppgaver og åndsverket. Dette beror på en konkret vurdering. Sentralt i denne vurderingen er hva arbeidstaker er ansatt til å gjøre - for eksempel vil arbeidsgiver som regel ha opphavsretten til artikler som journalister skriver i sitt arbeid som journalist. Arbeidsgivers opphavsrett går imidlertid ikke lenger enn det som er nødvendig for å oppfylle arbeidsavtalen.

Den ovennevnte regelen viker for eventuell avtale som er inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Opphavsretten kan fritt overdras, også til juridiske personer, med den begrensning som gjelder for de ideelle rettighetene. Dersom det er aktuelt at arbeidstaker kan skape opphavsrettslige verk, og arbeidsgiver ønsker å sikre seg rettighetene til slike verk, bør det derfor inntas en klausul om dette i arbeidsavtalen.